fønikisk gud, særlig kjent som hovedguden i Tyros i 1. årtusen f.Kr. Omtalt i arameiske og fønikisk/puniske epigrafiske og arkeologiske kilder, og særlig i greske og latinske tekster fra antikken. I den lange perioden Melkart ble dyrket synes guden å ha gjennomgått en utvikling fra vegetasjonsguddom, til kulturheros og grunnlegger av byer, og til sist høygud. Bildet er imidlertid komplekst da en rekke ulike lokalkulturer etter hvert ble opptatt i Melkartkulten. Guden var umåtelig populær i de fønikiske koloniene i hele middelhavsområdet.