Faktaboks

Melanie Klein
Født
30. mars 1882
Død
22. september 1960
Melanie Klein
Melanie Klein
Av .

Melanie Klein var en østerriksk-britisk psykoanalytiker, elev av Sigmund Freud og pioner innen utviklingspsykologi og objektrelasjonsteori.

Biografi

Melanie Klein ble født Melanie Reizes i Wien i en jødisk familie. Hun forlovet seg som syttenåring med Arthur Klein, en kjemisk ingeniør fra Zürich. Samtidig sluttet hun å studere. Hennes unge år var preget av flere depresjoner og et ulykkelig ekteskap. På grunn av dette begynte hun i analyse hos Sandor Ferenczi i 1912, senere også hos Karl Abraham. Ekteskapet med Arthur Klein tok slutt i 1924.

Forhold til psykoanalysen

I 1914 leste Melanie Klein Sigmund Freuds bok Drømmetydning. Kort etter oppfordret Ferenczi henne til å begynne med barneanalyse, noe hun testet ut på sine egne barn. Hennes første publikasjon, som var grunnlaget for medlemskapet i Det Ungarske Psykoanalytiske Selskap, ble publisert i 1919 og baserer seg på analysen av sønnen Erich.

Klein møtte Karl Abraham på en kongress i Haag i 1920. Han overtalte henne til å flytte til Berlin, det beste senteret for psykoanalyse etter Wien. I Berlin tok hun flere pasienter. Freud analyserte som kjent drømmer og frie assosiasjoner, et repertoar Klein utvidet ved å også analysere hvordan de unge pasientene hennes lekte. Oppfinnelsen av leketerapi var ett av Kleins største bidrag til psykoanalysen.

En annen av hennes mentorer, Ernest Jones, inviterte henne til London for at hun skulle analysere barna hans. Hun flyttet dit i 1926 og ble der resten av livet.

Objektrelasjonsteori

Etter at Melanie Kleins sønn Hans’ døde i 1934, trakk hun seg tilbake og begynte å jobbe med en teori som på flere punkter avvek fra Freuds. Teoriene til Freud forutsatte at mennesket besto av instinkter som kom til uttrykk uavhengig av hvem de ble rettet mot. Klein mente at i stedet for instinkter, består psyken av internaliserte kjærlighets- eller hatsrelasjoner med/mot andre mennesker.

I korte trekk mente Klein at en baby ikke klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Enten tenker den på moren som snill eller som slem. Dette kalte Klein den paranoid-schizoide posisjonen. Først senere i utviklingen kan babyen forene disse to sidene av moren, og forstå at et menneske både kan ha gode og dårlige sider. Da vil barnet, ifølge Klein, gå inn i den depressive posisjonen (som består av vekslende tilstander av mani, depresjon og paranoia), og er forbundet med et mer nyansert morsbilde. Psykoanalytikeren Donald W. Winnicott mente at ideen om den depressive posisjonen var like viktig for psykoanalysen som Freuds begrep ødipuskomplekset.

Kontroversielle Diskusjoner

Under krigen flyttet Klein til Skottland. Hun kom tilbake til London i 1941 og begynte umiddelbart en teoretisk krig med Anna Freud, som hadde flyttet fra Wien til London på grunn av nazismens fremvekst. Uenighetene kom til uttrykk under forumet «Kontroversielle Diskusjoner», et arrangement mellom 1943 og 1944 der begge sidene av konflikten bebreidet hverandre for å ha misforstått de psykoanalytiske grunnproblemene.

Konflikten endte i et forlik, der tre grupper (kleinianere, de som sympatiserte med Anna Freud og «middelgruppen»), fikk jobbe som analytikere under samme tak ved Det Britiske Psykoanalytiske Selskap, veiledet av sine respektive overbevisninger.

Melanie Kleins døde av kreft 78 år gammel.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Klein, M. (1975). The Writings of Melanie Klein, Vols. 1-4. London: Hogarth.
  • Grosskurth, Phyllis (1986). Melanie Klein: Her World and Her Work. Alfred A. Knopf, Inc.
  • Segal, H. (1980). Melanie Klein. New York: The Viking Press.
  • Sayers, Janet. (1991). Mothers of Psychoanalysis, W. W. Norton & Company, New York.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg