Meløy (kommuneingress, våpen) (bilde)

Kommunevåpen

Meløy (kommuneingress, plasseringskart) (bilde)

Plassering

Meløy – kommune, kommune i Nordland fylke, sør for Bodø, lengst nord på Helgelandskysten. Flere dype og smale fjorder skjærer seg med retning øst–vest inn i fastlandsdelen. Utenfor ligger noen større og en mengde mindre øyer (i alt 755 øyer, 89 km2). De største øyene er Åmnøya (23,4 km2), Meløya (21,8 km2) og Mesøya (8,1 km2). Meløy ble utskilt fra Rødøy som egen kommune i 1884.

Natur

Kommunen er berglendt, og mange steder stiger spisse tinder rett opp fra havet, eller fra strandflaten, som enkelte steder er ganske bred, f.eks. ved Reipå og vestlige del av Meløya. En stor del av Svartisen, Norges nest største isbre, ligger innenfor kommunens sørøstlige del, og Meløy har etter Rana størst breareal av kommunene i Nordland. Det høyeste punkt i Meløy, Skjelåtinden, 1637 moh., ligger på grensen mot Beiarn kommune i øst. Øyene består hovedsakelig av grunnfjell (granitt og gneis). Også på fastlandet finnes flere grunnfjellspartier, særlig omkring Glomfjorden, men det meste av fastlandet består av glimmerskifer o.l. av kaledonsk alder. En rekke jordskjelv er registrert i Meløy, særlig i 1980-årene, men ingen har vært av noen betydelig styrke.

Bosetning

Folketallet i kommunen vokste betydelig etter den annen verdenskrig pga. etableringen av Norsk Hydro i Glomfjord, men etter ca. 1960 (7275 innb.) har folketallet vært stabilt eller gått svakt ned; 1995–2005 var det en nedgang på 3,4 %. Bosetningen finnes langs kysten og er forholdsvis spredt. Kommunen har sju tettsteder, administrasjonssenteret Ørnes (1774 innb. 2008), industristedet Glomfjord (1163 innb. 2008) innerst i Glomfjorden, Engavågen (898 innb. 2008) Halsa (801 innb. 2008), Neverdal (782 innb. 2008), Reipå (693 innb. 2008), Meløy (217 innb. 2008. I tillegg tettbebyggelsene Ågskardet (127 innb. 2008), Bolga (122 innb. 2008) og Støtt (39 innb. 2008).

Næringsliv

Fra gammel tid av var fisket den viktigste næringsvei, ofte kombinert med jordbruk. Etter at utbyggingen av Fykanfossen innerst i Glomfjorden startet i 1912 har Meløy utviklet seg til en industrikommune. Kraften ble utnyttet av et smelteverk i Glomfjord som fra 1920 fremstilte sink, fra 1927 aluminium. Driften ble nedlagt i 1943. Etter krigen etablerte Norsk Hydro seg her, i dag Yara Norge Glomfjord Fabrikker som produserer bl.a. mineralgjødsel og kalksalpeter, kommunens hjørnesteinsbedrift. Dette er bakgrunnen for at kjemisk industri har mer enn 2/3 av industriens sysselsetting (2003). Viktigste bransjer for øvrig er maskin- og næringsmiddelindustri, vesentlig i de ytre deler av kommunen. Ved Rendalsvik på sørsiden av Holandsfjorden finnes det forekomster av grafitt og glimmer, og frem til 1980 var en glimmergruve i drift her. Flere steder finnes det også noe småindustri.

Fiske spiller fremdeles en viktig rolle. Ute ved havet ligger fiskeværene Bolga, Støtt og Åmnøyhamn, og her drives atskillig kystfiske. Foruten mange kystfartøyer består fiskeflåten også av flere større fartøyer, bl.a. trålere, som driver helårsfiske i fjernere farvann. Flere steder innen kommunen finnes fiskeoppdrettsanlegg.

Den gjennomsnittlige bruksstørrelsen i jordbruket i Meløy ligger så vidt over fylkets (155 daa mot 151 daa 1999). Melkeproduksjon er viktigst, men også kjøttproduksjon (storfe og sau) er av betydning. Eggproduksjonen er den største blant kommunene i fylket. De beste jordbruksområdene finnes på Reipå samt på Meløya og enkelte steder i Søndre Meløy.

I Meløy er det fire kraftstasjoner: Glomfjord kraftverk (20 MW), Lysvatn kraftstasjon (4,1 MW), Neverdalsåga kraftstasjon (2,1 MW) og Svartisen kraftverk (350 MW). Meløy er en av fylkets viktigste kraftkommuner.

Samferdsel

Kystriksveien Rv. 17 sørover fra Bodø går gjennom kommunen. Svartistunnelen (7,6 km) mellom Glomfjord og Holandsfjorden har samlet kommunens fastlandsdel kommunikasjonsmessig. Fra Forøy ved Halsa går det ferge over Holandsfjorden til Ågskardet, og herfra fortsetter Rv. 17 sørover. Hurtigbåtruten BodøSandnessjøen anløper Ørnes og Grønnøya; lokal hurtigbåt fra Ørnes til øyene med fast bosetning og stedene på sørsiden av Glomfjorden uten vei. Ørnes har også hurtigruteanløp.

Offentlig administrasjon m.m

I administrasjonssenteret Ørnes finnes videregående skole med flere studieretninger, hotell og sykehjem. Glomfjord har videregående skole, hotell og kulturhus/idrettshall. Havnen i Glomfjord er blant landsdelens travleste.

Meløy svarer til Fore og Meløy, Halsa og Glomfjord sogn i Meløy prestegjeld, Bodø domprosti i Sør-Hålogaland bispedømme, Meløy lensmannsdistrikt i Salten politidistrikt, og hører under Salten tingrett.

Historikk og kultur

En av de største turistattraksjonene er Engabreen, en vestlig utløper av Svartisen. Ved århundreskiftet gikk breen nesten helt ned til Holandsfjorden, i dag ligger brefronten ved Engabrevatnet 10 moh. og 2 km lenger inn. Ved brefronten ligger Svartisen turistsenter. Fra Glomfjord stolheis opp til 520 moh.; utgangspunkt for fjellturer og brevandringer. Fra Fykanvatnet gondolbane til fjells; alpinanlegg. Helleristningsfelt ved Fykanvatnet og nordøst på Åmnøya, trolig 4000–5000 år gamle. Ved Dalen, like nord for Reipå, gravhaug med en 3,6 m høy bautastein, «Pila», fra vikingtiden eller kanskje eldre. Like ved ligger Meløy Bygdemuseum. På Ørnes ligger Ørnes gamle handelssted trolig fra 1780-årene, med tre fredete bygninger. Meløy kirke på Meløya fra 1868 var tidligere hovedkirke for kommunen, og her lå tidligere administrasjonssenteret.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har en gull valmueplante mot en blå bakgrunn; svartisvalmuen vokser i kommunen.

Navnet kommer antakelig av norrønt mjǫl, 'mel', her kanskje i betydningen finsand.

Anbefalt litteratur

Anbefalt lenke