mange av menneskerettighetene fikk i 2011 trangere kår i Malawi, og dette avspeilte seg i bl.a. mangel på ytringsfrihet og i medias arbeidsvilkår. Såvel aviseiere som redaktører og journalister har ved flere anledninger mottatt advarsler fra regjeringen, og journalister er blitt trakassert og arrestert i forbindelse med demonstrasjoner. Særlig ille var forholdene i juli 2011. Da demonstrerte store folkemasser mot det man opplevde som et statdig mer autoritært presidentstyre og mer konkret prisstigning og mangel på bl.a. bensin, diesel, elektrisitet og utenlandsk valuta. 20 mennesker ble drept etter kraftige sammenstøt med politiet og og 23 journalister skadd. Utviklingen gjenspeiles i siste årsrapport fra organisasjonen "Reporter uten grenser" i Paris. Organisasjonen har målt graden av ytringsfrihet for media i 179 land. I 2011 ble Malawi rangert som nr. 146, ned hele 67 plasser fra året før. Det er det største fallet for noe enkelt land.
Landets to fremste dagsaviser er The Nation og The Daily Times. Sistnevnte, som ble startet allerede i 1895, tok dagens navn fra Nyasaland Times i 1972. Utkommer som Sunday Times, med vekt på feature-stoff, om søndagene. Avisen Malawi News utkommer lørdag mens Weekend Times er en nyetablert avis som utkommer fredager - oftest ekstrem tabloid i sin form. Forannevnte aviser har engelsk som hovedspråk, men deler av avisene er ofte på landets andre offisielle språk, chichewa. I tillegg utkommer flere mindre aviser, mange av dem på chichewa eller andre lokale språk, og oftest en dag eller to i uken. De største avisene utgis av Blantyre Newspaper Limited (BNL), et mediekonsern som har hovedkontor i landets største by, Blantyre, hvor det meste av trykkerivirksomhet foregår. Avisenes har et begrenset opplag, dels pga. transportproblemer, dels fordi mange utenfor byene ikke har engelsk som daglig språk. I økende grad har dagsavisene også problemer med å skaffe seg nødvendig papir-masse. Denne importeres stort sett fra Sør-Afrika, en import som rammes av valutaproblemer.
Avisene er for det meste privateide, og den stramme sensuren som preget media under Banda-regimet er borte. Ikke desto mindre har enkelte aviser i perioder vært stengt etter at de behandlet politisk sensitive saker på en måte som myndighetene ikke aksepterte. Særlig The Nation og The Daily Times søker, og da særlig på lederplass, å benytte seg av den pressefrihet som formelt sett eksisterer i Malawi, og begge avisene har lagt inn litt av sine målsettinger i sine logoer; "Making freedom of expression a reality" (The Nation) og "For news you can trust" (The Daily Times). Men som bl.a. demonstrasjoner det siste året har vist, politiets harde fremferd gjør det iblant vanskelig å realisere målsettingene.
Flere av avisene har introdusert nettutgaver, for det meste til nytte for politkere, forretningsfolk, diplomater og andre utendinger. Mest frittalende er nettavisen Nyasa Times, som jevnlig beveger seg i grenselandet for hva landets myndigheter kan akseptere. På den annen side er sannhetsgehalten i avisen mange spekulative oppslag omstridt.
Malawisk TV, som dels sender på engelsk, dels på chichewa, er i betydelig grad myndighetsstyrt og dette gjenspeiler seg de program-prioriteringer som gjøres. Alternativet er utenlandske kanaler, særlig sør-afrikanske, men relativt få har råd til å nyttiggjøre seg dissse. For de fleste er radio det fremste nyhetsmedium, og et økende antall private og reklame-finansierte kanaler, supplerer det myndighetsstyrte tilbudet.
Både TV og radio preges av av svakt utdannet og dårlig avlønnet journalistikk, og normalt sendes det ikke direkte, kun i redigert form. Unntaket er arrangementer hvor landets president er hovedperson, og enkelte idrettsarrangementer.