Max Weber – sosiolog, tysk sosiolog, professor i Berlin 1893, Freiburg 1894, Heidelberg 1897–1903, München 1919. En stor del av Webers arbeider faller innenfor økonomisk historie, bl.a. hans berømte Die protestantische Ethik und der Geist des Kapitalismus (1904–05, norsk overs. Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd, 1973), der protestantisk puritanisme sees som en viktig forutsetning for den moderne kapitalismes fremvekst. Verket er en del av Webers store religionshistoriske arbeid Gesammelte Aufsätze zur Religionssoziologie (3 bd., 1920–21), en sammenlignende analyse av religiøse institusjoners samspill med den øvrige sosiale struktur. Et annet hovedverk er Wirtschaft und Gesellschaft (1921–22; posthumt og uferdig), der Weber behandlet hovedbegrepene i en teoretisk sosiologi og grenseområdet mellom sosialøkonomi og sosiologi.
Sentralt i hans livsverk står arbeidet om byråkrati og makt som sosiale fenomener. Selv om han ikke var historisk determinist, og bl.a. av den grunn var sterkt kritisk til marxismen, mente han likevel å kunne slutte at moderne industrialisering førte med seg en «rasjonalisering» som ville prege de fleste livsområder. Et hovedsynspunkt i Webers arbeid er kravet om at vitenskapen skal være vurderingsfri, i den betydning at vitenskapsmannen klart må angi hvor han gir rent saklige synspunkter og hvor han bringer verdidommer. Han slutter seg, med enkelte forbehold, til Heinrich Rickerts kjente synspunkt om forskjellen mellom naturvitenskapene og kulturvitenskapene. Mer særegen er hans lære om de «idealtypiske» konstruksjoners rolle ved forskningen (se idealtype).
Weber kritiserte under den første verdenskrig sterkt den tyske politiske ledelsen, kastet seg etter fredsslutningen for en kort tid inn i politisk arbeid, og preget ved sine synspunkter den nye statsforfatningen. Et utvalg av hans klassiske essayer ble utgitt på norsk 1971 under tittelen Makt og byråkrati, som også inneholder en omtale av forfatteren.