Mathilde Schjøtt – Store norske leksikon

Faktaboks

Mathilde Schjøtt

Født

19. februar 1844, Christiania (nå Oslo)

Død

13. januar 1926, Oslo

Virke

Forfatter, litteraturkritiker og kvinnesaksforkjemper

Familie

Foreldre: Regjeringsadvokat Bernhard Dunker (1809–70) og Edle Jasine Theodore Grundt (1811–87).

Gift 26.11.1867 i Christiania med professor Peter Olrog Schjøtt (1833–1926).

Sønnedatter av Conradine Dunker (1780–1866); brordatter av Vilhelmine Ullmann (1816–1915); kusine av Ragna Nielsen (1845–1924) og Viggo Ullmann (1848–1910); svigerinne til Steinar Schjøtt (1844–1920); mor til Sofie Schjøtt (1871–1950).

Mathilde Schjøtt var en norsk forfatter og litteraturkritiker. Hun var en aktiv kvinnesaksforkjemper og medstifter av Norsk Kvinnesaksforening.

Schjøtt sebuterte som forfatter med det anonyme skriftet Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse (1871). Året etter ble skuespillet Thevand og Kjærlighed oppført på Christiania Theater. I 1880-årene var hun en flittig bidragsyter i Nyt Tidsskrift, både som kritiker og med skjønnlitterære ting, som enakteren Rosen (1882).

Hennes mest vellykkede skjønnlitterære arbeid er novellen Statsraadinden (1887). Det litteraturkritiske skriftet Efter læsningen af Bygmester Solness (1893) var hennes første utgivelse under eget navn. Senere utgav hun blant annet Alexander Lange Kielland. Liv og Værker (1904).

Hun var datter av Bernhard Dunker og gift med Peter O. Schjøtt.

Les mer i Store norske leksikon

Mathilde Schjøtt i Norsk biografisk leksikon

Faktaboks

Mathilde Schjøtt

Historisk befolkningsregister-ID: pf01036392102446

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norges litteratur 1800-tallet

Erik Bjerck Hagen

Professor, Universitetet i Bergen