Mathias Stoltenberg var en norsk maler. Han var sønn av Carl P. Stoltenberg. Han ble døv allerede som barn, og ble sendt i snekkerlære til København rundt 1816 hvor han ble svenn i 1820. Her lærte han portrettmaling hos Christian A. Lorentzen, likesom han tok sterke inntrykk av Christian A. Jensens portrettstil.
I 1826 vendte han hjem og levde siden som omreisende portrettmaler og snekker. Han nådde i disse årene over hele landet helt opp til Troms. Hans skildring av tidens embetsmenn og borgere er preget av elskverdig følsomhet. Barn og unge kvinner gjengir han med ynde og sjarm, mens han særlig i sine bilder av gamle menn, som prost Vincent St. Bull (1829), sorenskriver Møinichen (1831) og tollkasserer Døderlein (1852), kan gi inntrengende psykologiske tolkninger.
Koloristisk når han i sine beste arbeider, som portrettet av fru Delphin (1844), en skjønnhet, blondhet og renhet i fargen som var et særsyn i datidens norske kunst.
Han var også en fin landskapsmaler. De siste 25 år av sitt liv bodde han i Vang, Hedmark, døde fattig og glemt og ble først gjenoppdaget på Jubileumsutstillingen i 1914.
Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier 15 portretter, tre landskaper og Fra et møte i den gamle Stortingssalen i Christiania Kathedralskole (1830–1840). Også galleriene i Bergen og Drammen eier landskaper av ham.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.