medier i Syria

Da Baath-partiet kom til makten tidlig på 1960-tallet, ble syriske medier organisert og kontrollert av staten. Aviser ble oftest eid av partier, fagforeninger eller andre organisasjoner, og de måtte ha lisens fra staten for å kunne publisere. Syria hadde før borgerkrigen en rekke aviser; de fleste på arabisk, noen få på fransk og engelsk. De største utkom i Damaskus og gjør det fortsatt: Baath-partiets hovedorgan al-Baath, samt al-Thawra («Revolusjonen») og Tishrin («Oktober»). Kringkastingen (radio og tv) var statlig eid og drevet. Statlige fjernsynssendinger startet i 1960. Det statlige nyhetsbyrået SANA (Syrian Arab News Agency), tilknyttet informasjonsdepartementet, ble grunnlagt i 1965.

Denne strukturen vedvarte under president Hafez al-Assad som regjerte i årene 1971–2000. Under sønnen og arvtageren Bashar al-Assad – som tidlig i sin regjeringstid ivret etter å fremme bruken av internett – ble det en viss liberalisering tidlig på 2000-tallet. Etter Damaskus-våren i 2001 ble det rom for en mer kritisk debatt og åpnet for utgivelse private aviser, men også disse var knyttet til regimet gjennom personlige og økonomiske bånd.

Selv om Syrias grunnlov garanterte ytringsfrihet, hadde loven liten verdi i praksis. Dette skyldtes blant annet unntakstilstanden fra 1963, som ga myndighetene utstrakte fullmakter, og som først ble opphevet under det syriske opprøret i 2011. En egen presselov fra 2001 tillater utstrakt statlig kontroll over alle trykte medier og forbyr rapportering om tema som regjeringen anser som sensitive, for eksempel spørsmål som defineres å angå nasjonal sikkerhet. Den nye loven innskjerpet en allerede streng mediekontroll.

Presseloven ble endret i 2005 for å omfatte elektroniske medier, som også ble underlagt overvåking og sensur. En egen internettlov fra 2010 ga myndighetene adgang til å ta seg inn på kontoret til online-journalister og bloggere og stille dem for retten.

Mediestrukturen i hovedstadsområdet, som forble kontrollert av regjeringen, har endret seg lite under krigen, ut over at bruken av internett og sosiale medier har økt. Fjernsyn har tatt over mer av mediebildet på bekostning av trykte medier, særlig aviser. De tidligere dominerende dagsavisene, statskontrollerte al-Thawra, Tishrin og al-Baath. publiseres fremdeles. To private dagsaviser utkommer også: al-Watan («Fedrelandet») og Baladna («Vårt land»). Den engelskspråklige The Syria Times utkom til 2008, fra 2012 på internett.

Radio og fjernsyn i Syria domineres av statlige kanaler. Syrian TV er den statlige fjernsynskanalen, mens Sama TV er en privat kanal som støtter regjeringen. Orient News er opposisjonell og sender fra Dubai. Radio Damascus er det største statlige radionettverket. Private radiostasjoner kan få lisens for å sende underholdning, men kan ikke produsere nyheter eller politisk innhold. Den første private radiostasjonen var al-Madina FM, som startet i 2005.

I områder som ble overtatt av ulike opprørsgrupper, vokste det fram nye medietilbud. Det var i mindre grad trykte medier; mest digitale, som enten ble produsert og distribuert lokalt, eller fra miljøer i eksil – og i noen grad lokale radiostasjoner. Tilbudet inkluderte ikke minst nyheter distribuert via internett og sosiale mediekanaler, samt satellitt-tv fra utlandet. Blant medieaktørene var Den islamske stat (IS), som både fra Syria (særlig gruppens selverklærte hovedstad Raqqa) og utlandet sto bak en profesjonell og strategisk bruk av informasjon, blant annet for å rekruttere fremmedkrigere.

I de kurdiske områdene er det etablert medier (aviser, radio og fjernsyn, samt internettbaserte tilbud) tilknyttet de regionale myndighetene og militsgruppene, men det er også private tilbud.

Digitale medier har fått stadig større utbredelse. Som i andre land der opprør brøt ut under Den arabiske våren, ble sosiale mediekanaler som Facebook, Twitter og YouTube brukt i en mediekrig. Blant annet la opprørsgrupper ut filmklipp som viste overgrep mot sivile. Kommunikasjonskanalen Skype, så vel som satellittelefon, ble brukt for kontakt opprørsgrupper imellom.

Den syriske regjeringen etablerte en egen avdeling for å ta del i denne delen av kampen og bygde opp kapasitet for cyber-krigføring. Hackere har også deltatt, og blant annet angrepet websider til internasjonale nyhetsbyråer for å forvrenge informasjon.

• Syrias nyere historie
• Syrias samtidshistorie
• Krigen i Syria