medier i Slovenia

Det slovenske medielandskap er lite og preget av høy eierkonsentrasjon, samtidig som eierforholdene og finansieringen ofte er lite transparente. Mest sentralt står allmennkringkasteren Radiotelevizija Slovenija (RTV SLO) og nyhetsbyrået STA. Men forholdsvis mange medier eies også av Det slovenske demokratiske partiet (SDS) som ledes av høyrepopulisten Janez Janša, med tette forbindelser til Viktor Orbán.

Pressefrihet og journalistenes arbeidsvilkår har vært viktige temaer i 2020-årene. I 2022/2023 ble en reform av allmennkringkasteren besluttet som skal sørge for kringkasterens avpolitisering og begrense regjeringens muligheter til å blande seg inn i dens drift. I tillegg skal det gjennomføres ytterlige reformer av medieloven samt at man håper at EUs European Media Freedom Act (EMFA) vil ha positive effekter.

Mediemangfold, pressefrihet og tillit til mediene

Mens risikoene for mediemangfoldet er middels høye med tanke på medienes grunnleggende beskyttelse og sosiale inkludering, er de høye med tanke på medienes politiske uavhengighet og markedsmangfoldet. Blant særlig problematiske områdene kan de lite transparente eierstrukturene av nettbaserte plattformer, eiernes store innflytelse over redaksjonelt innhold, den fortsatt store politiske avhengigheten av mediene, allmennkringkasterens avhengighet av regjeringen med tanke på finansiering og den svært mangelfulle beskyttelsen mot desinformasjon og hatefulle ytringer nevnes.

På Reportere uten grensers pressefrihetsindeks havner Slovenia med 71 av 100 poeng på en 50. plass blant 180 land (2023). Det finnes ingen lov som beskytter journalister mot svertekampanjer og strategiske rettssaker. Presset på journalistene har ikke blitt mindre etter valget i 2022. Nyhetsbyrået STA har vært på randen av finansiell kollaps i 2021 fordi Janša-regjeringen ikke ville utbetale den lovpålagte statlige bevilningen.

Tilliten til mediene er lav. Høyest er tilliten for allmennkringkasterens radio- og TV-tilbud, som én av to stoler på, etterfulgt av aviser og deres nettsteder samt private radio- og TV-kanaler som henholdsvis én av fire og én av fem stoler på (2023).

Medieteknologi

90 prosent av slovenerne har internettilgang (2023). Det finnes fortsatt forskjeller mellom by og bygd. De aller fleste bruker mobiltelefonen for å være på nettet, men halvparten av befolkning har også nettbrett eller bærbar PC, og én av tre har en stasjonær PC.

Mediebransjen og -økonomi

Aktører

Allmennkringkasterens RTV SLOs uavhengighet skal prinsipielt være sikret både via egen lov og statutter, men ble hardt prøvd under Janša-regjeringen, som blant annet installerte sine allierte både i kringkasterens representantskap og programråd.

Blant mediene som kontrolleres av SDS er TV-kanalen Nova24TV samt print- og nettbaserte nyhetsformater som Demokracija og Škandal24 og svært mange nettsteder med veldig lokal fokus. I tillegg eier ungarske SDS-vennlige investorer medier som TV-gruppen Planet TV.

Den private radio- og tidsskriftsektoren domineres av Martin Odlazek og hans familie, først og fremst via Media24-gruppen. Også en TV-kanal og aviser er del av imperiet. Loven skal egentlig forhindre slike konglomerater.

Blant utenlandske eiere er tsjekkiske PPF-gruppen som eier av Central European Media Enterprises (CME), østerrikske Styria Media Group og svenske Bonnier.

Finansiering

Allmennkringkasteren RTV finansieres med mellom 70 og 80 prosent av lisensgebyrene. Resten av inntektene er reklamebasert. Slovenerne betaler omtrent 13 euro i måneden i lisensgebyr. Mens største delen av gebyret går til allmennkringkasteren og det statlige nyhetsbyrået, brukes fire prosent på prosjekter som styrker mangfoldig journalisme.

Nettbasert reklame, både i form av søkemotor- og bannerannonser er størst og øker mest, etterfulgt av TV- og videoreklame, reklame i printmedier og lydreklame.

Mediebruk og medietilbud

Nyhetskilder

Slovenerne ser først og fremst på TV for å få nyheter med seg. Ellers brukes det også sosiale medier, nettsteder og radio forholdsvis mye. En av fire leser blogger. Færre bruker videoplattformer og papiraviser.

Slovenerne interesserer seg mest for lokale nyheter, etterfulgt av sport, europeiske/internasjonale nyheter og nasjonal politikk. Interessen for nyheter er blant de laveste i EU.

Sosiale medier

De mest brukte sosiale mediene og messengertjenestene er Facebook, ettterfulgt av YouTube, Messenger, Viber og Instagram. Færre bruker WhatsApp, TikTok, Twitter / X, Snapchat, Telegram og LinkedIn. Slovenerne bruker tjenestene i like stor grad for å sende beskjeder til venner og familie som å informere seg med tanke på nyheter.

Presse, nettsteder og bøker

De største nasjonale avisene er Delo ('Begivenhet'), Dnevnik ('Dagsavisen'), Večer ('Kveld') og tabloidavisene Slovenske Novice ('Slovenske Nyheter', Delo) og Svet24 ('Verden24', Media24). Papiraviser står i fare for nedleggelse og eksisterer i så fall kun som nettsteder etterpå. Av rene nettsteder kan ellers 24ur.com (CME), den statlige portalen Siol.net, Zurnal24.si (Styria Media), og Necenzurirano.si nevnes. The Slovenia Times tilbyr nyheter fra nyhetsbyrået STA på engelsk.

Etter Slovenias uavhengighet i 1991 klarte seg nesten alle forlag under overgangen til markedsøkonomi samt at nye forlag ble etterblert. I dag utgis det årlig i overkant av 5000 bøker i landet som dermed ligger i verdenstoppen med tanke på antall utgiver per innbygger. Omtrent 30 prosent av bokmarkedet består av oversettelser, særlig fra engelsk, men også fra andre først og fremst europeiske språk.

Det finnes 58 folkebiblioteker med 283 filialer samt 13 mobile biblioteker i landet (2022). Så å si alle kommuner har tilgang til bibliotekstjenester. Én av fem slovenere bruker folkebibliotekene, og det lånes mellom 20 og 30 millioner gjenstander i året. Det lånes vesentlig flere bøker i bibliotekene enn det kjøpes nye. E-bøker og lydbøker spiller en ganske ubetydelig rolle.

TV, radio og strømmetjenester

Den statlige Radiotelevizija Slovenija driver to nasjonale, to regionale (i Koper / Maribor ) og to italiensk- og ungarskspråklige TV-kanaler samt tre nasjonale og to regionale radiokanaler, dessuten én radiokanal for utenlandske innbyggere og to kanaler for de italiensk- og ungarskspråklige minoritetene .

De største kommersielle TV-kanalene er Pop TV og Kanal A fra Pro Plus-gruppen (CME) samt Planet TV (TV2 Csoport, Ungarn). Både store internasjonale strømmetilbud som Netflix, HBO, Amazon Prime samt slovenske strømmetilbud som Voyo (Pro Plus) finnes i landet. Omtrent fem prosent av befolkningen strømmer musikk.

Mer enn 90 prosent av befolkningen lytter til radio, gjerne ved bilkjøring. To av fem lytter til radio via internett, apper og DAB+-radio. Ved siden av statlige Radio Slovenija er de største kanalene Radio 1, Radio Aktual (Media24), Hitradio Center, Radio City og Rock Radio.

Historikk

De første radio-overføringene begynte i 1928. TV-virksomheten startet i landet i 1958. Den første kommersielle TV-kanalen, Kanal A, begynte sine sendinger i 1991. Kringkastingsvirksomheten opplevde en kraftig vekst etter løsrivelsen fra Jugoslavia i 1991 og det økonomiske oppsvinget som fulgte.

Etter Slovenias uavhengighet ble først medarbeiderne aksjeeiere i avisene, men solgte aksjene etter hvert til forretningsmenn som ikke nødvendigvis hadde journalistiske motiver for kjøpet. De nye eierne begynte ofte å påvirke journalistene, noe som bidro til selvsensur samtidig som det fikk negative kosekvenser for avisenes rykte. Journalistene og redaktører som ble sagt opp etter å ha vist seg 'illojale' mot eiere, hadde (og fortsatt har) dårligere sjanser å få seg ny jobb.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Zajc, Marko og Polajnar, Janez (redaktører) (2012): Ours and Yours: On the history of Slovenian newspaper discourse of the 19th and early 20th centuries. Peace institute Ljubljana, Mediawatch. Les innledningskapittelet her

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Slovenias samtidshistorie

Svein Mønnesland

Professor emeritus, Universitetet i Oslo