Opregte Haarlemsche Courant
Weeckelycke Courante van Europa (fra 1664 Oprechte Haarlemsche Courant) regnes som Europas eldste eksisterende avis. Første nummer (bildet) kom ut i 1655.

Det nederlandske medielandskapet domineres av fem store konserner: allmennkringkastingsorganisasjon NPO (Nederlandse Publieke Omroep), nederlandske Talpa, luxembourgiske RTL, belgiske DPG Media og belgiske Mediahuis. Mens Talpa og RTL er store i TV- og radiosektoren, spiller de to belgiske selskapene en stor rolle i avissektoren.

Publisering på papir har blitt krevende for avisene på grunn av en rekke årsaker som økte papir- og energipriser og et tilbakegående antall abonnenter. Selv om antallet digitale abonnenter øker, er avisene fortsatt i stor grad avhengig av papirabonnentene, og overgangen til digitale tilbud er krevende. Bruk av aviser, TV og radio er tilbakegående; de unge bruker særlig sosiale medier for å få nyheter med seg.

Mediemangfold

Det nederlandske mediemangfoldet er stort sett bra, og truslene mot mangfoldet med tanke på dets grunnleggende beskyttelse, politiske uavhengighet og sosiale inklusivitet er lave.

Markedsmangfoldet trues derimot på et middels nivå, først og fremst fordi det ikke finnes grunnleggende juridisk beskyttelse for å forhindre en høy mediekonsentrasjon hos enkelte eiere. Dette reguleres kun av én uavhengig myndighet, noe som har ført til at så å si hele avismarkedet eies av de to flamske konsernene. Det digitale markedet beherskes dessuten av store teknologiske selskaper (Google, Meta, ByteDance, TikTok) med manglende transparens med tanke på eierinformasjon. Disse betaler stort sett ikke skatt i Nederland.

Pressefrihet og tillit til mediene

Nederland regnes for å ha god pressefrihet og ytringsfrihet. I 2023 fikk landet 87 poeng av 100 mulige på en oversikt over pressefrihet i verden laget av Reportere uten grenser, noe som ga dem sjette plass av 180 land.

Nederlenderne har vanligvis stor tillit til nyhetssektoren. Mest tillit har nederlenderne til nyhetene fra allmennkringkasteren NPO (NOS), etterfulgt av regionale og lokale aviser, RTL-nyhetene, nettstedet NU.nl og Algemeen Dagblad.

Medieteknikk

Internett og mobil

Nederland er blant landene i Europa med høyest internettilgang; praktisk alle (99 prosent av befolkningen) har internettilgang, og nesten alle bruker det daglig. Nesten like mange (98 prosent) bruker smarttelefon for å bruke internett (2023).

Mediebransjen og -økonomi

Konserner

Avismarkedet beherskes av de to belgiske selskapene, Mediahuis og DPG Media. DPG Media eies av Epifin.

TV- og radiomarkedet deles for det meste opp mellom allmennkringkasteren NPO og de to kommersielle konkurrentene Talpa og RTL. Sammenlagt har de en markedsandel på 78 prosent.

Nederland har et spesielt allmennkringkastingssystem som er preget av verzuiling (pilarisering); forskjellige pilarer eller søyler, som representerer forskjellige religiøse, politiske og demografiske samfunnsgrupper (for eksempel protestanter, katolikker, sosialister, ungdommer, eldre), bidrar til programmet i form av bidrag for sine respektive grupper. NPO koordinerer de forskjellige bidragene og tar seg av oppgaver som innkjøp av utenlandske programmer, teksting og markedsføring. NPO har også en fond som støtter produksjonen av kvalitetsprogrammer.

Lisensavgift

Det finnes ingen lisensavgift i Nederland. NPO finansieres direkte av staten ved hjelp av skattepengene, i tillegg til en begrenset mengde reklame.

Pressestøtte

En regjeringsfond støtter innovativ journalisme og regional samarbeid mellom forskjellige journalistiske organisasjoner. Dette skal bidra til ivaretagelsen av lokale og regionale journalistiske tilbud.

Reklame

Reklamesektoren er i vekst og har en omsetning på litt over 6 milliarder euro – med økende tendens. Digital reklame er i sterk vekst og står for mer enn 70 prosent av reklameinntektene. De store aktørene er Google og Meta; kun 20 prosent av inntektene fra digital reklame genereres av lokale medieselskaper i Nederland.

Vesentlig mindre penger brukes på reklame på TV, i aviser, i radioen, utendørs og på kino.

Mediebruk og medietilbud

Nyhetskilder

Med tanke på nyhetsformidling spiller TV en stor rolle, mens nettsider, sosiale medier, radio og papiraviser brukes i tillegg. Blant aviser, TV- og radionyheter dominerer allmennkringkasteren NPOs NOS Nieuws. Med stor avstand følger RTL-nyhetene, SBS Nieuws (hos Talpa) og lokale gratisaviser. Med tanke på nettbaserte nyheter er NU.nl viktigst, etterfulgt av nettbaserte NOS Nieuws, nettilbudene til Algemeen Dagblad og De Telegraaf samt RTL-nyhetene på nettet.

Nederlenderne går først og fremst direkte til nyhetskildene. Sosiale medier og nettbaserte nyhetsportaler spiller en mindre rolle for å få tak i nyheter. De for nederlenderne viktigste temaene er lokale nyheter, etterfulgt av europeiske og internasjonale nyheter, nasjonal politikk, forbrytelser/ulykker og sport.

Sosiale medier

De viktigste sosiale mediene og messengertjenestene er WhatsApp, etterfulgt av Facebook, Youtube, Instagram, LinkedIn, Messenger, TikTok, Snapchat og Twitter/X. Bruk av TikTok, Instagram og Snapchat er økende, særlig blant unge.

Presse

Nesten alt avissalg i Nederland foregår via abonnement, og det eksisterer praktisk talt ingen løssalgs- eller sensasjonspresse. Flere av de nasjonale avisene har særskilte regionale utgaver.

Nederlands største aviser er De Telegraaf, Algemeen Dagblad (AD), De Volkskrant, NRC og Trouw. Som nasjonale kvalitetsaviser regnes De Volkskrant, NRC og Trouw, mens de to største avisene heller har tabloidkarakter.

Den opinionsdannende ukepressen har solide tradisjoner i Nederland. Den største av disse tidsskriftene er EW (Elsevier Weekblad), den eldste De Groene Amsterdammer (1877).

Bøker

I 2022 ble 43 millioner bøker solgt i Nederland, et tall som er lett økende. Mens antallet nederlandske bøker har gått noe tilbake, har utenlandske titler økt. Én av fem solgte bøker er fremmedspråklig, med engelsk som det dominerende språket.

Enda flere fysiske bøker lånes fra bibliotekene, 51 millioner. 7,4 millioner lånte e-bøker og lydbøker kommer i tillegg.

TV

NPO tilbyr tre vanlige TV-kanaler, NPO1, NPO2 og NPO3. Flere kringkastere får sendetid på disse kanalene for å representere og appellere til mangfoldet i det nederlandske samfunnet. NPOs kringkaster NOS skal formidle nyheter, kringkaster NTR kunst og kultur, programmer for minoriteter, barn og unge, utdanning og bakgrunnsjournalistikk.

RTL tilbyr fem kanaler (RTL 4, RTL 5, RTL 7, RTL 8, RTL Z) og er den største kommersielle konkurrenten til NPO. RTLs strømmetjeneste Videoland konkurrerer mot et økende antall utenlandske strømmeselskaper som Netflix, Disney+ og Viaplay om abonnentene. Talpa eier fire TV-kanaler (SBS6, Net5, Veronica og SBS9).

Radio og musikkstrømming

NPOs seks radiokanaler har omtrent 35 prosent markedsandel sammenlagt. Flere av de største private kanalene som Radio 10, Radio 538, Sky Radio og Radio Veronica eies av Talpa, men den største av de private med tanke på lyttetid, Q-Music, eies av DPG Media. Disse tre selskapene har sammen en markedsandel på omtrent 75 prosent. Musikkstrømming er økende med Spotify som den største aktøren.

Nederland har innført DAB+-radio i 2013.

Historikk

Pressehistorie

De Telegraaf
De Telegraaf er en av Nederlands største aviser. Reklameplakat fra 1898.
Av /Geheugen van Nederland.

Den nederlandskspråklige presse er meget gammel. I 1605 begynte Abraham Verhoeven i Antwerpen å utgi Nieuwe Tijdingen. Den regnes som verdens første avis, men fikk først i 1621 preg av regelmessig utkommende avis. I 1618 begynte to publikasjoner å utkomme regelmessig, Caspar van Hiltens Courante uyt Italien og Broer Janszoons Tijdingen uyt Verscheyde Quartieren. I 1656 begynte Abraham Casteleyn i Haarlem å utgi Weeckelycke Courante van Europa, som i 1664 fikk navnet Oprechte Haarlemsche Courant (dagsavis fra 1847, slått sammen med Haarlems Dagblad i 1945, og er dermed Europas eldste eksisterende avis).

Det utviklet seg etter hvert en verdenspresse i stor stil i Nederland. Aviser på fransk fikk stor betydning, ikke minst i Frankrike på grunn av sensuren der før den franske revolusjon. En tyskspråklig presse fantes i provinsen Limburg, som tidligere var et selvstendig hertugdømme.

På 1800-tallet ble flere av de betydelige avisene opprettet, og en tydelig fremgang i pressens utfoldelse merkes etter 1869, da loven om stempelavgift ble opphevet. Aviser fra denne tiden er blant annet Algemeen Handelsblad (Amsterdam, 1828), den katolske De Tijd (Amsterdam, 1849), den katolske De Maasbode (Rotterdam, 1868), den liberal-konservative Het Vaderland (Haag, 1869), den uavhengige Haagsche Courant (1883), den katolsk-sosiale Het Centrum (1884) og De Telegraaf (1893). Het Centrums rolle ble senere overtatt av De Volkskrant (1919), som opprinnelig var organ for katolske fagforeninger.

Etter andre verdenskrig oppstod en rekke nye aviser av betydning, blant annet tre tidligere illegale aviser: den uavhengig-sosialistiske Het Parool, den reformerte Trouw og den kommunistiske Waarheid. Andre nye aviser var den sosialistiske Het Vrije Volk og den liberal-konservative Algemeen Dagblad.

De viktigste pressesentre i dag er Amsterdam og Rotterdam. Haag har ikke kunnet hevde seg etter 1960- og 1970-årene, da mange aviser måtte gå inn eller fusjonere med andre. Het Vaderland, med rike politiske og kulturelle tradisjoner, fungerte i årene 1979–1983 bare som Haagutgave av Rotterdamavisen Algemeen Dagblad, og ble så nedlagt. Rotterdamavisen De Maasbode, en av mellomkrigstidens mest ansette, gikk i 1959 inn i Amsterdamavisen De Tijd, som igjen måtte gi opp og gå over til ukeavis i 1974. Het Vrije Volk hadde i lang tid etter andre verdenskrig det overlegent høyeste abonnenttall, men gikk sterkt tilbake i 1960-årene.

Radio- og fjernsynshistorie

Da privat radio ble etablert i 1920-årene, fikk religiøse og politiske organisasjoner ansvar for radiodriften. Fjernsynsvirksomheten, som startet i 1950-årene, ble organisert på samme måte. I dag er det fortsatt flere kringkastingsorganisasjoner med kulturelle, religiøse eller politiske interesser som disponerer sendetid. Nederlandsk fjernsyn har sendt reklame siden 1967.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Deuze, Mark (2002): Journalists in the Netherlands: An Analysis of the People, the Issues and the (Inter-) National Environment. Amsterdam: Aksant. Les boka i Internet Archive
  • Vandenberghe, Hanne og d’Haenens, Leen (2021): The Netherlands. On media concentration and resilient freelance journalists. I: Trappel, Josef og Tomaz, Talesz (redaktører), The Media for Democracy Monitor 2021: How leading news media survive digital transformation. Volume 1. Side 257 til 296. Nordicom, University of Gothenburg. https://doi.org/10.48335/9789188855404-6. Les artikkelen her

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg