Den nederlandskspråklige presse er meget gammel. I 1605 begynte Abraham Verhoeven i Antwerpen å utgi Nieuwe Tijdingen. Den regnes som verdens første avis, men fikk først i 1621 preg av regelmessig utkommende avis. I 1618 begynte to publikasjoner å utkomme regelmessig, Caspar van Hiltens Courante uyt Italien og Broer Janszoons Tijdingen uyt Verscheyde Quartieren. I 1656 begynte Abraham Casteleyn i Haarlem å utgi Weeckelycke Courante van Europa, som i 1664 fikk navnet Oprechte Haarlemsche Courant (dagsavis fra 1847, slått sammen med Haarlems Dagblad i 1945, og er dermed Europas eldste eksisterende avis).
Det utviklet seg etter hvert en verdenspresse i stor stil i Nederland. Aviser på fransk fikk stor betydning, ikke minst i Frankrike på grunn av sensuren der før den franske revolusjon. En tyskspråklig presse fantes i provinsen Limburg, som tidligere var et selvstendig hertugdømme.
På 1800-tallet ble flere av de betydelige avisene opprettet, og en tydelig fremgang i pressens utfoldelse merkes etter 1869, da loven om stempelavgift ble opphevet. Aviser fra denne tiden er blant annet Algemeen Handelsblad (Amsterdam, 1828), den katolske De Tijd (Amsterdam, 1849), den katolske De Maasbode (Rotterdam, 1868), den liberal-konservative Het Vaderland (Haag, 1869), den uavhengige Haagsche Courant (1883), den katolsk-sosiale Het Centrum (1884) og De Telegraaf (1893). Het Centrums rolle ble senere overtatt av De Volkskrant (1919), som opprinnelig var organ for katolske fagforeninger.
Etter andre verdenskrig oppstod en rekke nye aviser av betydning, blant annet tre tidligere illegale aviser: den uavhengig-sosialistiske Het Parool, den reformerte Trouw og den kommunistiske Waarheid. Andre nye aviser var den sosialistiske Het Vrije Volk og den liberal-konservative Algemeen Dagblad.
De viktigste pressesentre i dag er Amsterdam og Rotterdam. Haag har ikke kunnet hevde seg etter 1960- og 1970-årene, da mange aviser måtte gå inn eller fusjonere med andre. Het Vaderland, med rike politiske og kulturelle tradisjoner, fungerte i årene 1979–1983 bare som Haagutgave av Rotterdamavisen Algemeen Dagblad, og ble så nedlagt. Rotterdamavisen De Maasbode, en av mellomkrigstidens mest ansette, gikk i 1959 inn i Amsterdamavisen De Tijd, som igjen måtte gi opp og gå over til ukeavis i 1974. Het Vrije Volk hadde i lang tid etter andre verdenskrig det overlegent høyeste abonnenttall, men gikk sterkt tilbake i 1960-årene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.