britisk forfatter og feminist. Til tross for manglende utdannelse arbeidet hun som guvernante, og drev også et par år en pikeskole. 1787 utgav hun Thoughts on the Education of Daughters, i 1788 Mary (A Fiction) og året etter The Female Reader. Inspirert av revolusjonen i Frankrike og debatten i radikale kretser i England i kjølvannet av E. Burkes Reflections on the Revolution in France, skrev hun essayet Vindication of the Rights of Man (1790) og senere sitt feministiske hovedverk, Vindication of the Rights of Women (1792; norsk overs. Et forsvar for kvinnens rettigheter, 2003). 1792 reiste hun til Paris for å studere revolusjonen på nært hold, og påbegynte der Historical and Moral View of the Origins and Progress of the French Revolution (1794). Ytterligere inntrykk fra revolusjonen skrev hun ned i en del reisebrev, som ble utgitt etter hennes død. 1795 foretok hun en reise til Skandinavia og beskrev reisen i Letters Written During a Short Residence in Sweden, Norway and Denmark (norsk overs. Min nordiske reise, 1976).
Hun levde en tid sammen med den amerikanske forfatteren Gilbert Imlay og fikk datteren Fanny med ham. Senere møtte hun filosofen og forfatteren William Godwin, som hun i 1797 ble gravid med. Etter å ha opplevd stigmatiseringen ved å få sin første datter utenfor ekteskap, valgte hun å gifte seg med Godwin på tross av at de begge var motstandere av ekteskapet som institusjon. Hun døde i barsel ti dager etter å ha født datteren Mary (senere Mary Shelley).
Essensen i hovedverket Vindication of the Rights of Women er en kraftig kritikk av kvinnesynet hos flere av opplysningsforfatterne, først og fremst Rousseau. Som rasjonalist argumenterte hun for likestilling mellom kvinner og menn når det gjaldt utdannelse, og for enslige kvinners rett til lønnet arbeid. Hun avviste alle påstander om at kvinners natur var annerledes enn menns, og hevdet at de ulikhetene som fantes, var et resultat av sosialisering og ytre påvirkning. Mye av hennes styrke som feminist lå i hennes samfunnskritiske observasjonsevne og moralske engasjement. I sin samtid ble hun sterkt kritisert, men i ettertid regnes hun som en av de viktigste bidragsytere til den tidlige feministiske samfunnskritikken i den vestlige verden.