Martin Van Buren

Martin Van Buren var en amerikansk politiker for det demokratiske partiet, og USAs 8. president i perioden 1837–1841.

Han var advokat i New York fra 1803, utenriksminister i perioden 1829–1831 og visepresident under Andrew Jackson i årene 1833–1837. Han var Jacksons fremste rådgiver og var en av arkitektene bak dannelsen av det demokratiske partiet i slutten av 1820-årene.

I 1836 ble Van Buren valgt til president etter Jackson, og ønsket å fortsette sin forgjengers politikk. Hans finanstiltak under den økonomiske krisen i 1837 gjorde ham upopulær, og han ble ikke gjenvalgt i 1840. Van Buren var motstander av den ekspansjonspolitikken som det demokratiske partiet drev i 1840-årene, og av utvidelsen av slaveriet.

I 1848 var han med å danne Free-Soil (Fri jord)-partiet og var dets kandidat ved presidentvalget, men tapte.