Marokko hadde i 1980-årene stigende underskudd i handelen med utlandet; et underskudd som har vedvart, selv om det i enkelte år langt på vei blir oppveid av overføringer fra marokkanere i utlendighet samt inntekter bl.a. fra turismen. Krigen i Vest-Sahara i 1970-årene, og de senere kostnadene ved å holde territoriet okkupert, har bidratt til de økonomiske vanskene, som ble søkt møtt med strukturtilpassing i 1980-årene, inkl. privatisering i 1990-årene. Marokko mottar betydelig økonomisk støtte fra bl.a. Saudi-Arabia, USA og Frankrike samt multinasjonale organisasjoner.
Viktigste eksportvarer etter verdi er fosfatmalm og fosfatprodukter, sitrusfrukt, sjømat og tekstiler. Importen omfatter råolje, maskiner, korn, kjemikalier og metaller. EU – særlig Frankrike – er Marokkos fremste handelspartner. Tidlig på 2000-tallet gikk ca. 70 % av landets eksport til EU, mens nær 60 % av importen kom derfra. Sterkt økende oljepriser rundt 2005 medførte ytterligere belastninger på handelsbalansen for Marokko, som er sterkt avhengig av oljeimport for å dekke sitt energibehov. Samtidig sank tekstilproduksjon og -eksporten som følge av nye handelsregimer. Intensjoner om å styrke den intraregionale handelen i Maghreb hadde tidlig på 2000-tallet ennå ikke materialisert seg.