Marlen Haushofer var en østerriksk forfatter som regnes blant Østerrikes fremste kvinnelige forfattere på 1900-tallet.
Marlen Haushofer
Faktaboks
Marlen Haushofer
- Født
- 11. april 1920, Molln (Oberösterreich)
- Død
- 21. mars 1970, Wien
Biografi
Haushofer ble født i Molln i Oberösterreich. Etter endt skolegang på katolsk internat i Linz flyttet hun til Wien og begynte studiene. Hun studerte germanistikk i Wien og Graz, men uten å avslutte studiene. I 1941 giftet hun seg og flyttet senere med familien til småbyen Steyr. Hun begynte å skrive i 1946, først korte fortellinger som ble publisert i tidsskrifter og aviser. Novellen Das fünfte Jahr i 1952 regnes som hennes egentlige debut.
Hovedverk: Die Wand
Romanen Die Wand (1963, norsk oversettelse Veggen, 1994) er Haushofers hovedverk. En kvinne og jeg-forteller, på hyttetur i fjellet, oppdager en morgen at det har vokst fram en uendelig glassvegg som skiller henne fra resten av verden. Utenfor glassveggen er alt dødt, og hun ser ut til å være den eneste overlevende, sammen med noen dyr, etter en ukjent katastrofe. Hun klarer å holde seg i live ved å dyrke jorda, gå på jakt, ta seg av dyra sine; og for å holde ut ensomheten og uvissheten uten å bli gal, skriver hun ned sin egen historie. Romanen har en åpen slutt: kvinnen avslutter beretningen i vissheten om at det ikke fins noen redning fra situasjonen hun befinner seg i, hun har ingen andre å stole på enn seg selv. Die Wand ble filmatisert i 2012 av den østerrikske regissøren Julian Roman Pölsler; Martina Gedeck spilte hovedrollen; samme år ble romanen dramatisert for teater og satt opp på Burgtheater i Wien.
Tidlig feministisk litteratur
Eine Handvoll Leben, Die Tapetentür, Wir töten Stella
Romanen Eine Handvoll Leben (1955) er en rammefortelling hvor en kvinne ser tilbake på sitt eget ulykkelige, og til dels også selvdestruktive, liv som mor og hustru, som hun unnslipper gjennom en fingert drukningsulykke. Her beskrives hvordan unge kvinner ødelegges av normer, konvensjoner og forventninger, og hvordan de fanges i ødeleggende forhold som de til slutt går til grunne i.
Dette er Haushofers sentrale tema, som går igjen blant annet i romanen Die Tapetentür (1957) og fortellingsyklusen Wir töten Stella (1958). Fortellingen som har gitt syklusen sin tittel viser dette på brutalt vis: en ung kvinne blir forført av en mannlig familievenn og til sist drevet i døden, mens menneskene rundt ser hva som skjer, men ikke gjør noe for å redde henne. Fortellingen ble filmatisert i 2016 i regi av Julian Roman Pölsler, med Martina Gedeck i hovedrollen.
Haushofers siste roman, Die Mansarde (1969), skildrer et kjærlighetsløst og kaldt ekteskap, beskrevet i dagbokform fra kvinnens ståsted.
Oppvekstskildringer utgjør en sentral del av Haushofers verk, både i Das fünfte Jahr, Eine Handvoll Leben og i romanen Himmel, der nirgendwo endet (1966). I første rekke skildrer hun jenter, deres oppvekstvilkår, oppdragelse og skolegang. I flere tekster, blant annet Eine Handvoll Leben og Himmel, der nirgendwo endet, står barndommen med dens muligheter i skarp kontrast til det innsnevrede livet som unge kvinner tvinges til å leve. Haushofer skrev også flere barne- og ungdomsbøker og hørespill.
Haushofers språk er enkelt, klart og tydelig. I bøkene beskriver hun ofte situasjoner hvor det ikke fins noen utvei, og hvor personene befinner seg i eksistensiell fare de ikke har muligheter til å unnslippe; likevel er språket uten patos, jordnært og presist. Den nøkterne og minutiøse fortellingen, eller krøniken, blir det eneste mulige forsvarsverk mot fortvilelsen. Dette fortellergrepet brukes på mesterlig vis i Die Wand.
Betydning
Haushofer-resepsjonen er karakteristisk for mange kvinnelige forfattere i mellomkrigstiden og tidlig etterkrigstid. Trass i en relativt omfattende produksjon ble hun ikke oppdaget som betydningsfull forfatter før på 80-tallet. Den politiske utviklingen, ikke minst kvinne- og miljøbevegelsen, bidro til en ny lesning av Haushofers tekster, særlig av Die Wand, som ble en av kvinnebevegelsens store kultromaner.
I dag regnes Haushofer som en av etterkrigstidens mest betydelige tyskspråklige kvinnelige forfattere, og i Østerrike har hun sin selvskrevne plass blant de moderne klassikerne.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.