Vartio debuterte som lyriker, beslektet med Edith Södergran, men også påvirket av folkediktning. Hun ga senere ut en novellesamling (1955) og fikk sitt gjennombrudd med den stilrene romanen Se on sitten kevät («Det er ennå vår», 1957). Den posthume romanen Hänen olivat linnut (1967, norsk oversettelse Fuglene var hans 2001) regnes som hennes hovedverk, her forteller en overklasseenke og hennes tjenestekvinne hverandre om forgange liv og menn.
Diktutvalget Kvinnen og landskapet ble utgitt på norsk i 2004, gjendiktet av Nøste Kendzior.
Vartio var fra 1955 gift med kollegaen Paavo Haavikko.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.