Marit er eit kvinnenamn som går tilbake til norrønt Margrét. Lenger bak kjem det av Margareta laga til det greske ordet margarites som tyder ‘perle’. Dette ordet er opphavleg lånt frå persisk.
Marit
Personar med namnet Marit
Kulturell bruk
- Marit i Bjørnstjerne Bjørnsons «En glad gut» (1860).
Kjende personar med namnet Marit
Eit utval personar med namnet Marit, og som er omtalt i Store norske leksikon:
- Anne Marit Jacobsen (1946)
- Marit Nicolaysen (1953)
- Marit Myrmæl (1954)
- Marit Tingleff (1954)
- Marit Breivik (1955)
- Marit Kaldhol (1955)
- Marit Arnstad (1962)
- Marit Mikkelsplass (1965)
- Marit Adeleide Andreassen (1966)
- Anne Marit Bjørnflaten (1969)
- Mette-Marit (1973)
- Marit Bjørgen (1980)
Namnestatistikk
Utvikling i bruk av namnet
Til liks med ein del andre namn som har fått ei justert form på nordisk grunn av eit helgennamn (Marit av Margareta), har Marit hatt ein gradvis tilbakegang sidan tidleg på 1800-talet (etter 7. plass på ranglista 1800–1804). Men i byrjinga av 1900-talet fekk Marit eit oppsving fram til det nådde eit toppnivå 1945–1949. Kurveprofilen til Marit liknar på den til Berit (begge justerte namn som endar på -rit).
Geografisk variasjon på 1800-talet
Marit var mest brukt i Oppland og Sør-Trøndelag. (I talgrunnlaget for søylene inngår det også ein eller fleire stavevariantar, til dømes Marith.)
Les meir i Store norske leksikon
- kvinnenamn
- førenamn, mellomnamn, etternamn
- personnamn
- Om namneartiklane på snl.no
UiT Norges arktiske universitet
er ein av institusjonene som står bak Store norske leksikon.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.