russisk lyriker. Hun utgav sin første diktsamling, Aftenalbum (1910) allerede som gymnasiast, og deretter fulgte Laterna magica (1912), Fra to bøker (1913) og Verststolper (1922). I 1922 emigrerte hun, idet hun fulgte etter sin mann, Sergej Efron, som hadde forlatt Russland etter å ha deltatt i borgerkrigen på de hvites side. De bodde først i Praha, fra 1925 i Paris. I denne tiden kom bl.a. samlingene Dikt til Blok (1922), Psyke (1923), Håndverk (1923) og Etter Russland (1928). I Vers til Tsjekhija uttrykker hun sin forbitrelse over den tyske innmarsjen 1939. Da hennes mann og datter vendte tilbake til Sovjetunionen, fulgte hun etter i 1939. Kort etter ble mannen, som var GPU-agent, arrestert og skutt, og datteren sendt i konsentrasjonsleir. To år senere tok Tsvetajeva sitt eget liv. Rehabilitert i Sovjetunionen ble hun først med Utvalgte dikt (1961).
Hennes emner er først og fremst kjærligheten, også den lesbiske, poesien og Russland. Diktene hennes er preget av intense følelsesutladninger og stor billedrikdom, forent med sterk konsentrasjon i formen gjennom utelatelse av ord og en nesten telegrafisk, men samtidig meget rytmisk og musikalsk stil. Hun er en av de betydeligste russiske lyrikere på 1900-tallet.