en av Jesu disipler med tilnavn etter stedet Magdala som hun kom fra. Ifølge Lukas 8,2f helbredet Jesus henne for en alvorlig besettelse, noe som siden ble et av holdepunktene for å identifisere henne med synderinnen som salver Jesu føtter i fariseernes hus (Luk 7,36–50). Maria Magdalena er derfor i tradisjonen blitt prototypen på den botferdige hore, og hun fremstilles i billedkunsten med salvekrukken og stort utslått hår. Historisk er dette en tvilsom tolkning. Mer velfundert er det at Maria Magdalena stod i en særstilling blant «kvinnene fra Galilea», de kvinnelige disiplene som fulgte Jesus til Jerusalem, som stod hos ham i døden, som så ham i graven, og som ble de første vitner om hans oppstandelse. Mens de andre kvinnenavnene kan variere, nevnes Maria Magdalena alltid og gjerne som den første. I Johannes 20,8–10 fortelles at hun mottok en spesiell åpenbaring, og det oppdraget den oppstandne Kristus gav henne førte til at hun i Oldkirken ble kalt «apostola apostolorum», en apostel for apostlene. I en del gnostiske tekster spiller Maria Magdalena en viktig rolle som den disippel Frelseren elsket mer enn andre, og hun fremstår som autoritet for en særgnostisk tradisjon. Minnedag er 22. juli.