Faktaboks

Margrete Skulesdatter

Margrete Skulesdotter

Margareta Skulesdatter

norrønt Margrét Skúladóttir

Født
1210
Død
1270, Rein kloster i nåværende Rissa, Trøndelag
Levetid - kommentar
nøyaktig fødsels- og dødsdato ukjent
Virke
Dronning
Familie

Foreldre: Skule Bårdsson (1189–1240) og Ragnhild (nevnt 1219–1247).

Gift 1225 med kong Håkon 4. Håkonsson (1204–1263).

Mor til Håkon Håkonsson Unge (1232–1257), Kristin Håkonsdatter (1234–1262) og Magnus 6. Håkonsson (1238–1280).

Margretes psalter
Illuminasjon fra Margretes psalter som viser en Kristus-figur (til høyre) sammen med et kronet kongepar som kanskje skal forestille Håkon og Margrete, og lengst til venstre den eldste sønnen Håkon den unge.

Margrete Skulesdatter var norsk dronning fra 1225 til 1263 gjennom sitt ekteskap med Håkon Håkonsson.

Margrete var datter av jarl (senere hertug) Skule Bårdsson. Hun ble trolovet med Håkon Håkonsson i 1219 og ble gift med han i 1225. Deres barn var Håkon Unge, Magnus Lagabøte og datteren Kristin, som ble gift i Spania. Den eldste sønnen, Olav, døde i treårsalderen.

Margretes ekteskap med kong Håkon Håkonsson kom i stand for å dempe spenningen mellom ham og faren, Skule Bårdsson. Under konflikten mellom Håkon og Skule stod Margrete trofast på sin manns side.

Etter kongens død gikk hun inn i nonneklosteret på Rein, som hennes far hadde stiftet på sin ættegård. En illuminert salme- og bønnebok i Berlins kobberstikksamling skal ha tilhørt Margrete.

Festermål og ekteskap med Håkon

Margrete er først omtalt i 1219, da den unge kong Håkon Håkonssons rådgivere foreslo ekteskap mellom ham og henne. Skule jarl, Margretes far, var halvbror av den tidligere kongen Inge Bårdsson, som døde i 1217. Da Inge døde, hadde Skule fremmet sitt tronkrav, men i stedet ble Håkon tatt til konge. Ekteskapet mellom Håkon og Skules datter kom stand for å hindre at Skule på ny skulle gjøre tronkravet sitt gjeldende. Margrete ble festet til kongen i festlige former i kongsgården i Bergen samme år.

Senere ble det avtalt at Håkon og Skule skulle sitte sammen i Bergen julen 1224 og at bryllupet mellom Håkon og Margrete skulle feires påsken 1225. Til jarlens misnøye ble kongen så opptatt av krigføringen mot ribbungene i Viken at han ikke fant å kunne holde disse avtalene. Men han kom seg til Bergen over påske, slik at bryllupet kunne finne sted 25. mai. Under det staselige gjestebudet i kongsgården var kongen og de mannlige gjestene i Julehallen, mens kvinnene, slik skikken var, holdt til for seg selv i Sommerhallen.

To år senere fødte Margrete sin første sønn, Olav, som døde få år etter. Men sønnene Håkon Unge og Magnus levde opp og fikk etter tur kongsnavn sammen med faren. Datteren Kristin ble giftet bort til den spanske kongens bror som et ledd i kong Håkons utenrikspolitikk.

Konflikten mellom Håkon og Skule

Håkon Håkonsson
Håkon Håkonsson og svigerfaren Skule Bårdsson, illustrasjon fra Flatøybok. Fra starten av Håkons regjeringstid var det konflikt mellom ham og Skule. Skule ønsket i utgangspunktet selv å bli konge, men måtte nøye seg med å være regent på Håkons vegne da Håkon var umyndig. Skule var misfornøyd med maktposisjonene han fikk tildelt etter at Håkon ble voksen, og selv ikke ekteskapet mellom Håkon og Skules datter Margrete klarte å få slutt på konflikten. I 1239 erklærte Skule seg for å være konge, men han og flere av tilhengerne hans ble drept av Håkons menn året etter.
Av .

Mågskapet med Håkon kunne ikke hindre at Skules forhold til kongen utviklet seg til det verre og endte med hans opprør og fall i 1239–1240. Da Margrete fikk meldingen om farens opprør, skal gråten ifølge en tilføyelse i et av håndskriftene av Håkons saga (Codex Frisianus) ha veltet opp i henne. Dette er nok en senere tildiktning, men den illustrerer Margretes vanskelige stilling mellom far og ektemann, og Henrik Ibsen gjorde bruk av den i sitt historiske drama Kongsemnerne. Senere forteller sagaen at Skules død gikk hardt inn på Margrete.

Eiendom og eiendeler

Gjennom sitt opprør hadde Skule forbrutt sitt gods til kongedømmet, og det er uvisst om Margrete fikk arve noe av det faren etterlot seg ut over den medgiften hun må ha fått med seg inn i ekteskapet. Her fikk hun i motgave fra kong Håkon gods som paven etter hennes anmodning tok i sitt vern forut for Håkons kroning i 1247. Fra medgift eller motgave stammet trolig de tre kapellene i Stavanger bispedømme som kardinal Vilhelm av Sabina gav dronningen og hennes barn patronatsrett (kallsrett) til i forbindelse med kroningen, etter strid mellom henne og biskopen om dette. Et av kapellene kan ha vært Peterskirken i Stavanger, som kong Magnus senere kalte sin «odelskirke» og skjenket til hospitalet i byen. Margretes spesielle interesser i Stavanger kan være forklaringen på at hun ble nevnt først blant vitnene da kong Håkon en gang i årene 1226–1245 stadfestet kong Magnus Erlingssons overdragelse av den offentlige myndighet over byen med tilhørende inntekter til biskopen der.

Håkons saga gir inntrykk av at dronning Margrete vanligvis var sammen med kongen under hans opphold rundt i landets større byer, men sagaen bidrar ikke til å kaste lys over hennes personlighet. Ved hoffet hadde hun selvsagt den ledende kvinnerollen så lenge kong Håkon levde. Med denne rollen harmonerer det at hun i 1238 og 1240 fikk kostbart skarlagensklede i gave fra den engelske kong Henrik 3. Et rikt illustrert engelsk psalter (andaktsbok) som kom til Norge midt på 1200-tallet og senere var i kongefamiliens eie, kan ha tilhørt dronning Margrete. Datteren Kristin fikk et fornemt psalter som var utført i Paris. Men bortsett fra at Margrete tydeligvis ivaretok sine økonomiske interesser, er det ikke noe som tyder på at hun søkte eller hadde noen politisk innflytelse.

Enke

Som enke fulgte Margrete sønnen kong Magnus fra Bergen til Trøndelag høsten 1264, der de besøkte Rein kloster i Rissa, som faren hadde grunnlagt med sin søster Sigrid som abbedisse. Her gav Margrete seg inn i 1267, og her tilbrakte hun trolig resten av livet til hun døde i 1270. Hun skjenket klosteret en gullkalk som erkebiskop Olav Engelbrektsson tok til seg i 1531.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder og litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg