Marcellin Berthelot var en fransk kjemiker og farmasøyt som gav sentrale bidrag innen termokjemi. Blant annet innførte han begrepene eksoterm og endoterm reaksjon. Han ble politiker under den Fransk-tyske krig (1870-1871), og var senere medlem av det franske senatet. Han var Frankrikes utenriksminister i en kort periode i 1895–1896.
Marcellin Berthelot
Faktaboks
Marcellin Berthelot
Pierre Eugène Marcellin Berthelot
- Uttale
- bɛrtəlˈå
- Født
- 25. oktober 1827, Paris
- Død
- 18. mars 1907, Paris
Marcellin Bertholet
Av
Ukjent.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Vitenskapelig karriere
Berthelot var sønn av en lege, og ble utdannet i Paris. Han tok sin doktorgrad ved Collège de France i 1854 etter å ha vært g for Antoine J. Balard (1802-1876) som er særlig kjent for å ha oppdaget grunnstoffet brom. 1850-årene var en blomstringstid for organisk kjemi, og Berthelot studerte forbindelser mellom glyserol og karboksylsyrer, det vil si fettstoffer. I 1859 ble han professor i organisk kjemi ved den farmasøytiske høyskolen i Paris og i 1865 den første professor i organisk kjemi ved Collège de France.
Forskning
Berthelot hevdet at det ikke skulle noen egen kraft til for å syntetisere organiske forbindelser (se vitalisme). Det demonstrerte han ved å syntetisere flere hydrokarboner, fett og sukker og i 1860 publiserte han boken Chimie organique, fondée sur la synthèse hvor han summerte opp sine resultater. Men han trodde ikke på atomer og var ingen tilhenger av å beskrive sine resultater med molekylformler.
I 1862 publiserte han en grundig undersøkelse av esterreaksjonen sammen med Leon Péan de Saint-Gilles (1832-63). Et eksempel er reaksjonen mellom eddiksyre og etanol som gir etylacetat (en ester) og vann:
CH3COOH + CH3CH2OH → CH3COOCH2CH3 + H2O
Reaksjonen skjer i løpet av flere timer og dager. De fulgte reaksjonen ved å ta ut prøver og bestemme hvor meget eddiksyre som var igjen ved titrering. Berthelot hadde ingen forklaring på hva som skjedde, men publiserte sine resultater i detalj over nesten 300 sider i tre artikler. Arbeidet inspirerte Guldberg og Waage til å formulere massevirkningsloven i 1864.
Hans viktigste vitenskapelige bidrag var omfattende termokjemiske undersøkelser, som finnes samlet i hans Mécanique chimique (1878) og Thermochimie (1897). Han innførte bombekalorimeteret (1879) og begrepene eksoterm og endoterm reaksjon. Som den danske kjemiker Julius Thomsen trodde han opprinnelig at bare eksoterme reaksjoner var spontane.
Berthelot var også interessert i kjemiens og alkjemiens historie og publiserte verkene Les Origines de l'alchimie (1885), Chimie des anciens (1889) og ca 1600 avhandlinger i vitenskapelige tidsskrifter.
Politisk karriere
I 1870 ble han valgt til leder en vitenskapelig komite for forsvaret av Paris. Det var starten på hans politiske karriere. Fra 1881 var han permanent medlem av Senatet, og han ble statsråd for flere departement blant annet utenriksdepartementet i en kort periode i 1895–1896. Forsvaret av Paris inspirerte ham også til å studere eksplosiver, og han utviklet et bedre røyksvakt krutt.
En medalje som det franske vitenskapsakademiet kan tildele betydelige kjemikere, bærer Berthelots navn.
Han ble høyt dekorert. Han døde en time etter sin hustru i 1907 og begge ble bisatt i Panthéon i Paris. Hans hustru (Sophie Niaudet-Berthelot) var den første kvinne som ble bisatt der. Den neste var Marie Sklodowska Curie.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.