Mannheimerskolen

en gruppe komponister som fra midten av 1700-tallet var knyttet til kurfyrst Karl Theodors hoffkapell i Mannheim. Dens vesentligste innsats ligger innenfor symfoniens utvikling, i de nye dynamiske og foredragsmessige virkninger den innførte. Særlig har overgangsdynamikken (crescendo og decrescendo), til forskjell fra barokkens terrassedynamikk, hatt stor musikkhistorisk betydning. De betydeligste representanter er Johann Stamitz, Franz Xaver Richter, Christian Cannabich og Ignaz Holzbauer.