Mannheim

Flere betydelige oppfinnelser har funnet sted i Mannheim. Det var her Karl Drais laget sin første pedalløse sykkel i 1817, mens Werner von Siemens presenterte verdens første elektriske heis i byen i 1880. Fem år senere bygget Karl Friedrich Benz det som regnes for å være den første bilen med intern forbrenningsmotor. Andre kjente oppfinnere som virket i Mannheim, er rakettflypioneren Julius Hatry og mannen bak den automatiske (tilbakestillbare) elektriske sikringen, Hugo Stotz.

Den store havnen med containerterminal har vært viktig for Mannheims utvikling. Med 6,3 millioner tonn gods årlig (2023) er den en av Tysklands største innlandshavner. Byen er videre et sentralt jernbaneknutepunkt mellom Frankfurt og Stuttgart. Mannheim har hatt flyplass siden 1924.

Mannheim har ikke T-bane, men et titalls trikkelinjer samt et godt utbygd regionalt tognett (Rhein-Haardtbahn GmbH).

Byen har en mangesidig industri med særlig stor produksjon av maskiner og biler. Daimler produserer motorer i Mannheim, mens amerikanske Deere and Company står bak John Deere-traktorfabrikk. Diverse optisk, finmekanisk og kjemisk industri står også sterkt. Mannheim er dessuten sete for flere banker og større forsikringsselskap.

Mannheim har en rekke høyere utdanningsinstitusjoner. Den tidligere handelshøyskolen ble universitet i 1967 og nyter i dag høy anseelse. Her har også mange nordmenn fått sin siviløkonomutdannelse, blant dem finansmannen og redaktøren Trygve Hegnar. Universitetet har 10 835 studenter (vår-/sommersemesteret 2023). I tillegg holder det medisinske fakultetet ved universitetet i Heidelberg til i Mannheim. Byen har også flere høyskoler, blant annet innen offentlig forvaltning, musikk og bedriftsøkonomi.

Gjennom Mannheimerskolen har byen en fremtredende plass i klassisk musikkhistorie. En gruppe komponister med Johann Stamitz i spissen videreutviklet symfonien i moderne retning på 1700-tallet. Også Wolfgang Amadeus Mozart hadde flere opphold i Mannheim, hvor han blant annet skrev sonater.

Nasjonalteateret fra 1779 er landskjent. Friedrich Schillervar i en periode teaterdikter her, og i dag huser det opera, ballett og egen barne- og ungdomsteaterscene i tillegg til klassisk teater. Mannheim har en rekke gallerier og museer, blant annet teknisk museum, planetarium og arkeologisk museum. Her står museumskomplekset Reiss-Engelhorn-Museen («rem») i en særklasse. Institusjonen har etablert seg som museum med internasjonalt perspektiv, fremtredende utstillingslokaliteter (til samen 15 000 m²) og som et betydelig forskningssentrum.

Mannheim nevnes første gang i 766 som fiskerlandsbyen «Mannerheim». Kurfyrste Fredrik 4. av Pfalz reiste festningen Friedrichsburg og ga stedet byprivilegier i 1607. Byen ble ødelagt av Johann Tserclaes von Tillys tropper i 1622, siden av franskmennene i 1689. Ved gjenoppbyggingen fra 1697 ble Mannheim anlagt helt regelmessig som et sjakkbrett. Den dag i dag betegnes kvartalene i indre by med bokstaver og tall i stedet for gatenavn.

I 1720 flyttet kurfyrsten fra Heidelberg til Mannheim, der han residerte til 1778. I denne perioden oppstod mange vakre barokkbygninger, deriblant kurfyrstenes imponerende slott som i dag huser universitetet. I 1802 kom byen under Baden. Utbyggingen av havnen fra 1834 og jernbanelinjen mellom Mannheim og Heidelberg i 1840 la grunnlaget for industriutvikling og befolkningsvekst.

Den betydelige rustningsindustrien i Mannheim og Ludwigshafen gjorde området til et sentralt bombemål for de allierte under andre verdenskrig. 51 prosent av bygningene, deriblant nesten alle historiske byggverk, ble ødelagt, men de viktigste er gjenreist i tro kopi av de originale.

• Tysklands historie
• Tysklands geografi
• Tyskland