kvinnelig slave gitt til Hernan Cortés i 1519 etter en seier over maya-språklige indianere i Tabasco i Mexico. Malintzin (hennes opprinnelige indianske navn) ble samme år døpt Marina av spanierne, men ble i ettertiden bedre kjent som Malinche. Som Cortés' tolk og elskerinne fikk hun stor betydning under spaniernes erobring av Mexico.
Hun ble født i Coatzacoalco på Golf-kysten av Mexico, men ble tidlig solgt som slave til en høvding i et maya-talende område i Tabasco lenger mot øst. Malinche snakket både maya, nahuatl (aztekernes språk) og, etter hvert, spansk. Ved hennes hjelp kunne dermed Cortés kommunisere med Mexicos indianere inklusiv aztekernes hersker Motecuhzoma II. I 1522, et år etter erobringen av aztekernes hovedstad, Tenochtitlán (Mexico by), fikk Malinche og Cortés en sønn, Martín Cortés, som regnes å være Mexicos første mestis. Hun ble senere gift med en av Cortés' offiserer, Juan Jaramilla, som hun fikk en datter med.
I Mexico har historien om Malinche fått et sterkt mytisk preg. Fortolkningen av hennes historiske rolle har imidlertid vært omskiftelig. Mens hun i kolonitiden ble tilskrevet en heltinnerolle som gudesendt alliert for spanierne og kristendommen, er hun senere, og særlig etter den meksikanske revolusjonen (1910–20), blitt fremstilt som en forræder. I denne nasjonalmytologien er hun ikke bare forræder, men selve bildet på den dårlige kvinnen som sviker sitt folk ved å gå til sengs med fienden. Dette bildet finnes blant annet oppsummert hos den meksikanske forfatteren og Nobelprisvinneren Octavio Paz. Det yter henne neppe rettferdighet. Selv om mye tyder på at Malinche spilte en politisk aktiv rolle på spaniernes side under erobringen av Mexico, var hun ikke selv azteker og hadde neppe noen grunn til å føle solidaritet med dem. Flere av de indianske folkene i Mexico allierte seg med spanierne i deres kamp mot aztekerne, som ble oppfattet som undertrykkere. I senere år har enkelte feministiske forfattere gitt en mer positiv fremstilling av Malinche.