Maldivene

Republikk i Asia, utgjør en øygruppe i Indiske hav sørvest for India og Sri Lanka. Maldivene består av 1192 små og lave øyer fordelt på 26 atoller i retning nord-sør. Hovedstad er Male’. Befolkningen er på 328 536 innbyggere (1912). 

Maldivene er et utviklingsland der mesteparten av inntektene kommer fra turisme og fiske. Opprinnelsen til Maldivene (navnet) er usikker. En teori er at det stammer fra singalesisk: Maala Divaina, “Halskjedeøyene”, som kan vise til øyrikets form.

Maldivenes nasjonalsang er Gavmii mi ekuverikan matii tibegen kuriime salaam ('I nasjonal enhet hilser vi vårt land').

Maldivene er Jordens flateste og lavest beliggende land. Arealet strekker seg over et område på 800 X 120 kilometer, der 99 prosent er hav, mens atollene utgjør 1 prosent. Øyene stikker opp fra en undersjøisk rygg og har hvite strender. Høyeste punkt er 2,4 meter over havet. Med en gjennomsnittshøyde på 1,5 meter er øyene sårbare for stigende havnivå og tsunamier: Mer enn 80 prosent av landområdet ligger lavere enn 1 meter over havet.

Maldivene har et rikt sjøfuglliv, blant annet rødfotsule, terner og fregattfugl. I havet er det flere hundre arter av fisker og koraller, fem arter av havskilpadder og mer enn 20 hvalarter. Det er få landpattedyr; bare to arter av flygende rever (fruktflaggermus) og en spissmus er opprinnelige. Det er 8 krypdyrarter, deriblant to gekkoer og to giftløse slanger. Plantelivet preges blant annet av mangrover, kokospalmer, brødfrukttrær og banyantrær. Det er ca. 260 ville plantearter.

Maldivene har et ekvatorialt monsunklima; det er tropisk varmt med høy luftfuktighet. Gjennomsnittlig årstemperatur er omkring 28 grader. Varmeste måneder er april-mai, men det er lite forskjell på varmeste og kaldeste måned. Årsnedbøren er ca. 1500 millimeter, mest faller i mai-november.

Les mer om Naturgeografi og klima på Maldivene og Plante- og dyreliv på Maldivene.

Den største folkegruppen på Maldivene er dhivehierne, et indo-ariansk folk sterkt beslektet med singalesere. Det er innslag av sørindiske, malaysiske, arabiske og afrikanske gener i den innfødte befolkningen. Omtrent en tredjedel av befolkningen er immigranter hovedsakelig fra India, Sri Lanka og Nepal.

Hovedstaden Male’ har en tredjedel av Maldivenes befolkning. Bare 20 av de 220 bebodde øyene har over 1000 innbyggere. Befolkningen øker raskt på grunn av sterkt redusert barnedødelighet (12 av 1000). Samtidig har Maldivene en av verdens høyeste fødselsrater slik at mange øyer er overbefolket.

Det offentlige språket er dhivehi, et indoeuropeisk språk som har visse fellestrekk med det gamle singalesiske språket elu. Skriftspråket heter thaana og skrives fra høyre mot venstre. Befolkningen er sunni-muslimer; åpen praksis av enhver annen religion er forbudt og utsatt for straffeforfølgelse. Ikke-muslimer kan ikke bli statsborgere.  

Les mer om Maldivenes demografi.

Maldivene har vært republikk siden 1968. Atollene er inndelt i 20 administrative distrikter. President er Mohammed Waheed Hassan Manik. Landets parlament Majlis har 50 representanter som velges for fem år av gangen; presidenten velges i allmenne valg og godkjennes etter å ha blitt nominert av nasjonalforsamlingen.  Religion, turisme og klimaendringer er sentrale temaer i maldivisk innenrikspolitikk.

De viktigste grenene innen forsvaret, Maldives National Defence Force (MNDF), er kystvaktkorpset, marinekorpset, spesialstyrkekorpset, tjenestekorpset og ingeniørkorpset.

Maldivene ble medlem av FN i 1965 og av de fleste av FNs organisasjoner samt medlem av blant annet Commonwealth, Verdens handelsorganisasjon og South Asian Association for Regional Cooperation (SAARC).

Les mer om Maldivenes politiske system, Maldivenes internasjonale forbindelser og Maldivenes forsvar.

De første innbyggerne på Maldivene kom trolig fra India og Sri Lanka. Thor Heyerdahls utgravninger i 1982-1983 avdekket førmuslimske levninger fra hinduistisk og buddhistisk tid. Den første konge av Maldivene var Sri Maharabana som ble kronet i 1137. Den buddhistiske befolkningen ble omvendt til islam på 1100-tallet, islam ble landets offisielle religion i 1153 og Maldivene ble et sultanat. Maldivene ble et selvstyrt britisk protektorat i 1887, men britene blandet seg lite inn i indre forhold.

Maldivene ble et uavhengig sultanat 26. juli 1965. Det ble avskaffet i 1968 da republikk ble innført. President Maumoon Abdul Gayoom styrte landet som en ettpartistat i 30 år. I dette tidsrommet utviklet landets økonomi seg gradvis; det første turisthotellet åpnet 1972. Etter et opprør i 2003 lovet Gayoom å innføre demokratiske reformer og utvide politisk frihet.

Maldivene innførte en ny grunnlov og et flerpartisystem i 2008. Etter det første demokratiske valg i oktober samme år ble Gayoom etterfulgt av Mohamed Nasheed som landets første demokratisk valgte leder. I senere år har det vært demonstrasjoner og voldelige sammenstøt. I februar 2012 overtok visepresident Mohamed Waheed Hassan Manik som president. I oktober 2012 ble Nasheed arrestert og tiltalt for maktmisbruk.

Les mer om Maldivenes historie.

Utviklingen av en moderne turistindustri begynte i 1970-årene; økoturisme står i dag for ca. fjerdedel av BNP. Etter turisme er fiskeri den viktigste næringen; det fiskes mest tunfisk som eksporteres fersk og hermetisk. Bare 13 prosent av landarealet er dyrkbart; det dyrkes blant annet søtpotet og hirse. Befolkningen er i stor grad avhengig av matvareimport.

Til tross for en liten og spredt befolkning, har Maldivene hatt en formidabel økonomisk vekst siden 1970-årene. Det har ført til økt levestandard for innbyggerne, men denne er ujevnt fordelt.

Maldivenes internasjonale lufthavn ligger på øya Hulhule’ 2 km fra Male’. Transport mellom øyene foregår hovedsakelig med sjøfly og hurtigbåter.

Tsunamibølgen i 2004 rammet flere av øyene hardt, tok 108 menneskeliv og anrettet store materielle skader, men effektiv gjenoppbygging og turisme gjorde at Maldivene hentet seg raskt inn igjen etter katastrofen.

Les mer om Økonomi og næringsliv på Maldivene og Mynt, mål og vekt på Maldivene.

Under 20 prosent av befolkningen er analfabeter. I Male’ er det et engelsk skolesystem, i landet ellers er det en enkel opplæring i lesning og regning. 7 års grunnskole for alle og 5 års videregående skole er et mål. Via et statlig stipendsystem kan et begrenset antall studenter reise til utenlandske universiteter.

I hovedstaden utgis flere dagsaviser. Den statseide Voice of Maldives Radio sender programmer på maldivisk og har hyppige nyhetssendinger på engelsk. Television Maldives (TVM) begynte sendinger i 1978.

Maldivisk film, kunst, litteratur, musikk og teater er lite bemerket internasjonalt.

Nasjonalmuseet i Male’ er Maldivenes eneste museum.

Les mer om Skole og utdanning på Maldivene og Massemedier på Maldivene.

Diplomatiske forbindelser ble opprettet i 1984. Norsk honorært konsulat i Male’. Den norske ambassaden i Colombo, Sri Lanka, er sideakkreditert til Maldivene.

Norge yter ikke bilateral bistand til Maldivene, men ga midler i 2005 og 2006 gjennom FN-systemet til gjenoppbygging etter tsunamien på Maldivene i 2004. Norske bedrifter med investering eller langsiktig interesse i Maldivene er Kværner og Ticon. I 2007 var eksportverdien til Norge 100 000 kroner og importverdien fra Norge 18,7 millioner kroner.

Norske myndigheter uttrykte i 2012 bekymring over krenkelse av menneskerettighetene i form av offentlig pisking, særlig av kvinner, og et forslag om å fjerne presidentens makt til å omgjøre dødsstraff til livstid i fengsel.

Maldivene besøkes mye av norske turister.

• Om Madivene på Globalis.no
• Utenriksdepartementets landsider om Maldivene
• BBCs landside om Maldivene
• CIA World Factbook om Maldivene