Malaysias politiske system – Store norske leksikon

Perdana Putra, statsministerbygget i Putrajaya. Denne byen er sete for regjeringskontorene og statsadministrasjonen, og ligger 25 kilometer sør for hovedstaden Kuala Lumpur.

Perdana Putra

Av JaseMan.

Lisens:

Etter grunnloven av 1957 er Malaysia en parlamentarisk-demokratisk forbundsstat og et konstitusjonelt monarki. Monarken, som er landets statsoverhode, velges for fem år av og blant de arveberettigede herskerne (sultaner) i ni av de 13 delstatene som utgjør Malaysia. Herskerkonferansen, som omfatter de ni sultanene og overhodene for de andre delstatene, har også en del andre funksjoner i tillegg til å velge konge (Yang di-Pertuan Agong). Den konsulteres i forbindelse med viktige statlige utnevnelser, blant annet dommerutnevnelser, i saker av betydning for islams stilling og ved forfatningsendringer.

Den reelt utøvende makten ligger imidlertid hos statsministeren og regjeringen, som begge er ansvarlige overfor parlamentet. Den lovgivende forsamlingen, parlamentet, består av to hus, et senat (Dewan Negara) og et representanthus (Dewan Rakyat). Det første har 70 medlemmer: 44 utnevnt av kongen og 26 valgt av de delstatlige forsamlingene (to fra hver). Det sitter i tre år. Representanthuset har (fra 2004) 219 medlemmer, valgt for fem år i allmenne valg fra enpersonskretser. Av disse kommer 28 fra Sarawak og 26 fra Sabah. Huset kan oppløses av statsministeren før perioden er utløpt. Selv om huset er det viktigste kammeret, deltar begge kamre i lovgivningen. Lover må godtas av begge kamre, men har en lov blitt introdusert i representanthuset, har senatet bare utsettende veto.

Delstatene

Hver av de 13 delstatene har sin egen forfatning, men uten å ha så stor selvstendighet som delstater som regel har. De to delstatene på Borneo, Sabah og Sarawak, har større grad av selvstendighet. I ni av delstatene er overhodet en arvehersker, i sju av tilfellene med tittelen sultan. Overhodene i de andre fire delstatene arver ikke sine posisjoner og deltar derfor ikke i kongevalget. Delstatsoverhodenes rolle varierer noe, men i hovedsak ligger den utøvende makten hos den delstatlige førsteministeren og regjeringen. Regjeringen er ansvarlig overfor den folkevalgte lovgivende delstatsforsamling. Hver delstat på halvøya er inndelt i administrative distrikter ledet av en distriktsembetsmann. Sabah og Sarawak har lignende ordninger (fire og fem lokalenheter), men de benevnes annerledes. Til sammen er det 130 lokale administrative enheter. Hovedstaden Kuala Lumpur med Labuan og Putrajaya administreres som forbundsterritorier.

Rettsvesen

Øverste domstol er forbundsdomstolen, som dømmer i disputter mellom delstatene eller mellom en delstat og forbundsstaten og som ellers fungerer som forfatningsdomstol. Det er videre en overrett for både halvøydelen av landet og for Sabah og Sarawak. I 1994 ble det etablert en egen appelldomstol, til erstatning for det britiske Privy Council, som tidligere hadde vært siste ankeinstans. Dommerne til de øverste domstolene utnevnes av kongen, etter innstilling fra statsministeren, som igjen har konsultert herskerkonferansen. I de største sentrene er det sesjonsretter. De har jurisdiksjon både i sivilrettslige saker og strafferettslige saker. I de største sentrene er det likeledes magistratretter. De har en mer begrenset jurisdiksjon enn sesjonsrettene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Malaysias samtidshistorie

Sten Lundbo

Siviløkonom, tidligere ambassadør