Malaysia (Befolkning) (Kuala Lumpur)

En del av hovedstaden Kuala Lumpur.

Av /NTB Scanpix ※.

Malaysias folketall er 33 519 406 (2021). Antall innbyggere økte med 1,06 prosent i 2021. De tre største befolkningsgruppene blant Malaysias statsborgere er bumiputera, kinesere og indere. Om lag 780 000 personer er gjestearbeidere med utenlandsk statsborgerskap. 77,7 prosent av befolkningen bor i byer (2021).

Befolkningsvekst og sammensetning

Fødsels- og dødsratene per 1000 innbyggere er på henholdsvis 14,72 og 5,62 (2021). Både fødsels- og dødsraten har sunket betraktelig siden 1950-årene. Fødselspromillen var i 1955 på 44 og dødspromillen på 18,0. Fødselsraten per kvinne er 1,76 barn (2021). Netto immigrasjon er på minus 1,49 promille (2021). Gjennomsnittlig forventet levealder ved fødsel er 77,62 år for kvinner og 74,24 år for menn (2021).

Andelen av befolkningen under 15 år har vært synkende siden 2005, mens andelen i arbeidsdyktig alder 15–64 år og andelen over 65 år vært økende. I 2020 var disse tallene henholdsvis 26,8 prosent, 66,3 prosent og 6,9 prosent.

Etniske forhold

Befolkningen er etnisk svært sammensatt, og det har flere ganger vært konflikter mellom de forskjellige gruppene. De alvorligste urolighetene fant sted i 1969, og myndighetene innførte etter dette nye retningslinjer der de opprinnelige befolkningsgruppene ble gitt fordeler fremfor senere ankomne kinesere og indere.

Den etniske fordelingen blant de tre største malaysiske statsborgerne er i 2019 som følger:

  • 62,5 prosent bumiputera
  • 20,6 prosent kinesere
  • 6,2 prosent indere

Bumiputera, som betyr 'sønner av jorden', er en samlebetegnelse på den opprinnelige befolkningen. Først og fremst omfatter bumiputera muslimske malayer. Til malayene regnes også nært beslektede grupper som innvandret i nyere tid på slutten av 1800-tallet. De resterende folkegruppene i gruppen bumiputera inkluderer urbefolkningen orang asli på den malaysiske delen av Malayahalvøya og en rekke ulike folkegrupper i Sarawak og Sabah.

Kineserne begynte å innvandre på begynnelsen av 1800-tallet. De var for det meste handelsmenn, håndverkere eller arbeidere i tinngruvene, og de fleste bosatte seg i byer. En liten gruppe kinesere har bodd i Melaka siden 1405 og går under navnet baba-kinesere eller peranakanere. Den kinesiske befolkningen har en langt lavere vekstrate enn malayene, slik at deres andel av befolkningen er synkende.

Nesten alle landets indere er bosatt på den malaysiske delen av Malayahalvøya, også kalt Vest-Malaysia. De fleste er tamiler, som ble hentet inn av Storbritannia mellom 1890- og 1930-årene for å arbeide på gummiplantasjene, i tinngruvene eller ved jernbanen.

Malaysia har hatt mangel på arbeidskraft også i moderne tid. I 2017 var det 1 781 598 registrerte utenlandske statsborgere gjestearbeidere i Malaysia. De fem landene med størst antall gjestearbeidere i Malaysia var:

Det oppholder seg imidlertid til enhver tid et stort antall arbeidere ulovlig i Malaysia.

Den malaysiske delen av Malayahalvøya

Malayene har den høyeste vekstraten av folkegruppene og utgjør størstedelen av befolkningen på landsbygda, og de dominerer på østkysten. Den tradisjonelle bosettingsformen er i landsbyer (kampong), som gjerne ligger ved en elvebredd eller ved kysten. Etter hvert har malayene gjort seg gjeldende i byene på vestkysten, særlig i den offentlige administrasjonen.

Urbefolkningen orang asli består av til sammen 18 grupper. Disse inndeles gjerne i tre hovedgrupper:

  1. Agta er den aller eldste befolkningen og lever i fjellstrøkene i delstatene Kelantan, Perak, Pahang og Terengganu.
  2. Senoi (eller sakai) ankom senere enn agta og lever i delstatene på østkysten samt Perak og Selangor.
  3. Proto-malayene bor i hovedsak lengst i sør.

Kineserne bor nesten utelukkende i de større byene i delstatene på vestkysten, og de gjør seg sterkt gjeldende innen handel og industri.

Sarawak og Sabah

Malaysia. Landsby, bygd på pæler, i delstaten Sabah.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I Sarawak og Sabah er befolkningssammensetningen mer komplisert. Betegnelsen bumiputera omfatter i disse delstatene dels malayer og dels diverse lokale folkegrupper. Malayene på sin side omfatter dels folk som har innvandret og dels lokale folkegrupper som har konvertert til islam og som er blitt assimilert. De seks største etniske befolkningsgruppene er:

  • iban (tidligere kalt sjødajaker)
  • kinesere
  • malayer
  • bidayuh (tidligere kalt landdajaker)
  • melanau
  • orang ulu

Befolkningen i Sarawak inkluderer også mer enn 150 000 utenlandske statsborgere, hovedsakelig indonesiske gjestearbeidere (2015).

I Sabah har folketallet i mange år hatt en svært høy vekstrate. Det skyldes både en høy naturlig vekstrate og innvandring. Statistikk fra 2018 viser at nesten en tredel av Sabahs befolkning er utenlandske statsborgere, hovedsakelig gjestearbeidere fra Indonesia og Filippinene og ulovlig immigrasjon fra disse to landene. De tre største etniske grupper er kadazan dusun-folket, bajau og malayere.

Bosetning

Byene vokser meget raskt på bekostning av landsbygda. Fra 1980 til 2018 økte andelen av befolkningen bosatt i urbane strøk fra 33 prosent til 76 prosent. Alle de åtte største byene ligger i på den vestlige delen i Vest-Malaysia. De fire største byene er:

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg