Magnus Lagabøtes landslov

Magnus Lagabøtes landslov, den eldste lovbok for hele Norge (landdistriktene), vedtatt på lagtingene 1274–76. Kong Magnus 6 fikk 1267 samtykke til en revisjon av landskapsloven fra Gulating og 1268 fra Eidsivating og Borgarting. Det var meningen at revisjonen også skulle omfatte den kirkelige lovgivning (kristenretten), men dette ble forhindret av erkebiskop Jon Raude. Landsloven er redigert særskilt for hvert lagdømme og har innledning og tingfarebok for hvert av dem. Men ellers er innholdet det samme. Det ble også gitt en lov for byene, Magnus Lagabøtes bylov. På viktige områder vedble uskreven sedvanerett å gjelde, og kongene utferdiget også etter at landsloven var vedtatt, særlige lovbestemmelser (retterbøter) for bestemte landsdeler og byer.

Magnus Lagabøtes landslov ble 1604 avløst av Christian 4s Norske Lovbog. Denne var i det vesentlige en oversettelse av landsloven. Dens betydning lå i at den fjernet språkvanskeligheter og utjevnet avvikelser mellom de forskjellige håndskrifter. Først med Christian 5s Norske Lov 1687 fikk Norge en helt ny lovbok.

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen har ikke blitt oppdatert siden den ble publisert på nett 14.02.2009.

Forfatter av denne artikkelen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Rettshistorie

Jon Gisle

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.