konge fra 1161, sønn av lendmannen Erling Skakke og Sigurd Jorsalfares datter Kristina. Med kirkens støtte ble Magnus lansert som konge av lendmannsaristokratiet på Vestlandet, til fortrengsel for Sigurd Munns sønn Håkon Herdebrei. Da Magnus' kongedømme ikke hadde hjemmel i de gamle arvefølgeregler, søkte Erling erstatning i kroning og kirkelig vigsel. Som den første norske konge ble han kronet av erkebiskop Øystein i Bergen 1163, men måtte gjøre store innrømmelser til kirken. Bl.a. ble det vedtatt en arvefølgelov som fastslo enekongedømme og gav kirken innflytelse ved fremtidige kongevalg. Magnus ofret sin krone til St. Olav og tok symbolsk riket i len av ham. 1174 reiste birkebeinerne seg mot Erling og Magnus. Deres fører, Øystein Møyla, falt i slaget på Re 1177. Sverre Sigurdsson samlet restene av flokken og fortsatte kampen. 1179 falt Erling, som hadde vært den egentlige styrer av riket, i slaget på Kalvskinnet. Etter flere års fortsatt strid, hvor partene vekselvis hadde overtaket, falt Magnus i slaget ved Fimreite i Sognefjorden 1184 sammen med to tusen av landets beste menn. Han ble begravd i Kristkirken i Bergen, og Sverre holdt selv liktalen over ham.
Magnus 5 Erlingsson
- Død
- 1184.0.0
- Født
- 1156.0.0