konge 1275–90, sønn av Birger Jarl og Ingebjørg Eriksdatter. Han var av faren utsett til «Svearnas hertig», men tok med våpenmakt tronen fra sin bror Valdemar og ble kronet i Uppsala 1276. I 1280 slo han ned et stormannsopprør. Fra omtrent samme tid er Alsnö stadga, som fornyet tidligere lover om landefreden og forbød stormennenes «voldsgjesting» hos bøndene. Derav har hans tilnavn («den som satte lås för ladorna») vært forklart. Alsnö stadga gir også de første bestemmelser om «rust-tjänsten», som muliggjorde fremvekst av en privilegert adelsklasse (frälsestånd). Alle som tjente kongen til hest, skulle være skattefrie. Magnus synes å ha støttet seg til kirken og gav skattefrihet for dens eiendommer. Han førte et kraftig og personlig regimente, men i hans tid vokste riksrådet frem som maktfaktor ved siden av kongen. Magnus benyttet indre strid på Gotland til å styrke den kongelige myndighet på øya.
Han var gift med datter av Gerhard 1 av Holstein. Barn: Birger (hans etterfølger på tronen), Erik, gift med Håkon 5s datter Ingebjørg, Valdemar, Ingeborg og Rikissa, abbedisse i Clara kloster i Stockholm.