Magnus 1. Ladulås

Magnus 1 Ladulås var svensk konge fra 1275 til 1290. Han var sønn av Birger Jarl og Ingebjørg Eriksdatter.

Magnus var av faren utsett til «Svearnas hertig», men tok med våpenmakt tronen fra sin bror Valdemar i 1275, og ble kronet i Uppsala i 1276.

I 1280 slo Magnus ned et stormannsopprør. Fra omtrent samme tid er lovbestemmelsen Alsnö stadga. Denne fornyet tidligere lover om landefreden og forbød stormennenes «voldsgjesting» (stjeling av mat) hos bøndene. Derav har hans tilnavn Ladulås («den som satte lås för ladorna», altså låvene) vært forklart. Alsnö stadga gir også de første bestemmelser om «rust-tjänsten», som muliggjorde fremvekst av en privilegert adelsklasse (frälsestånd). Alle som tjente kongen til hest, skulle være skattefrie.

Magnus synes å ha støttet seg til kirken og gav skattefrihet for dens eiendommer. Han førte et kraftig og personlig regimente, men i hans tid vokste riksrådet frem som maktfaktor ved siden av kongen. Magnus benyttet indre strid på Gotland til å styrke den kongelige myndighet på øya.

Magnus Ladulås var gift med Helvig, datter av Gerhard 1 av Holstein. De hadde barna Birger Magnusson, som ble farens etterfølger på tronen, Erik, som ble gift med Håkon 5s datter Ingebjørg, Valdemar, Ingeborg og Rikissa, abbedisse i Clara kloster i Stockholm.