Madagaskar valgte i en folkeavstemning i 1958 selvstendighet innenfor Den franske union, og en selvstyrt gassisk republikk ble proklamert 14. oktober 1958, ledet av Philibert Tsiranana fra partiet Parti Social Démocrate (PSD). Den 26. juni 1960 fikk Madagaskar full selvstendighet med Tsiranana som landets første president. Den eneste opposisjon av betydning var det radikale Parti du Congrès pour l'Indépendance de Madagascar (AKFM), dannet i 1958.
PSD, som førte en sosialdemokratisk politikk med brede utenrikspolitiske kontakter, vant klart valgene i 1970, og Tsiranana var eneste kandidat til presidentvalget i 1972. Men to uker etter at han ble gjeninnsatt brøt det ut opptøyer i Antananarivo, og etter tre dagers kamper gikk Tsiranana av og overdro makten til forsvarssjefen, general Gabriel Ramanantsoa. Alle folkevalgte organer ble oppløst, og en mer nasjonal og radikal politikk ble ført. Tilknytningen til andre radikale afrikanske stater ble tettere, og kulturpolitikken la vekt på bruk av det gassiske språk. Madagaskar trakk seg ut av franc-sonen og sa opp avtalene om franske militærbaser på øya.
I 1975 overdro general Ramanantsoa makten til oberst Ratsimandrava, som seks dager senere ble myrdet. Vakuumet ble etterfulgt av et militært råd og etter hvert av oberst Didier Ratsiraka, som ble valgt til president gjennom en folkeavstemning i 1975, gjenvalgt i 1982 og 1989. I 1976 organiserte Ratsiraka bevegelsen Avant-garde de la révolution malgache (AREMA) og iverksatte en radikal sosialistisk politikk, med økt nasjonalisme og statlig deltakelse i det økonomiske liv. I 1984–1985 kom det til alvorlige sammenstøt mellom kung fu-utøvere og politiet. I 1987 fant nye opptøyer sted, vesentlig ansporet av arbeidsledighet og matmangel.
Fra slutten av 1980-årene vokste det frem en sterk demokratibevegelse på Madagaskar, med krav om reelt flerpartistyre og frie valg. Kirken spilte også en aktiv rolle, og i desember 1990 inviterte Det gassiske kirkerådet, Conseil chrétien des églises de Madagascar (FFKM), alle politiske grupper til en konferanse for å drøfte arbeidet for demokrati. Her samlet en stor del av opposisjonen seg i en allianse, Forces vives (FV), som tok initiativ til masseaksjoner for demokrati. Demokratibevegelsen arrangerte i et halvt år en masseansamling i Antananarivo, og sammenstøt mellom demonstranter og militære førte til at flere hundre ble drept.
Samme år ble det innført flerpartisystem, og en rekke partier ble dannet, blant andre Union national pour le développement et la démocratie (UNDD), ledet av Albert Zafy. I 1991 dannet FV en alternativ regjering, og i maktkampen mellom denne og det sittende regimet måtte president Ratsiraka gi etter. Et overgangsstyre ledet av Zafy overtok makten og forberedte valg. Da flerpartisystemet ble innført i 1990, stilte 120 partier opp.
Ratsiraka tapte mot Zafy ved presidentvalget 1992, men kom tilbake og vant igjen i 1996. En ny grunnlov ga presidenten utvidet makt; samtidig ble et føderalt system innført, hvorigjennom de seks provinsene ble gitt større indre selvstyre. I 2002 gjennomlevde landet sin alvorligste konstitusjonelle krise siden selvstendigheten. Etter presidentvalget i 2001 var det uoverensstemmelse om hvem som vant, idet både president Ratsiraka og den fremste opponenten, Marc Ravalomanana, bekjentgjorde at de hadde vunnet. Ravalomanana erklærte seg som president og lot seg innsette – uten at Ratsiraka ga avkall på embetet. Ravalomanana hadde tilhold i Antananarivo; Ratsiraka etablerte seg i kystbyen Tamatave – og landet ble langt på vei delt. Flere provinser erklærte selvstyre med tanke på å etablere en føderal stat. Også det gassiske forsvaret ble delt, og det var frykt for borgerkrig. Etter ny opptelling av stemmene ble Ravalomanana erklært som valgets vinner, med sammenstøt mellom partene som følge. Ratsiraka gikk deretter i eksil, og ble i 2003 dømt in absentia til ti års tvangsarbeid for korrupsjon.
Ved presidentvalget i 2006 ble Ravalomanana gjenvalgt. Valget foregikk i fredelige former, selv om den avgåtte general Andrianafidisoa kunngjorde militær maktovertakelse for å forhindre borgerkrig, med et mindre sammenstøt i en militærbase som følge. I en folkeavstemning i 2007 ble grunnlovsendringer som ga president større makt vedtatt; samtidig ble engelsk innført som et tredje offisielt språk, ved siden av gassisk og fransk. Presidenten skrev ut nyvalg til parlamentet, der det regjerende Tiko I Madagasikara (TIM) fikk rent flertall.
Madagaskar har i flere perioder gjennomlevd politisk og sosial uro, og en maktkamp mellom president Ravalomanana og ordføreren i hovedstaden Antananarivo, Andry Rajoelina, førte et omfattende opprør i januar 2009. Da myndighetene i februar avsatte ordføreren etter voldelige demonstrasjoner, tiltok uroen. I mars valgte Ravalomanana å gå av, og overdro makten til et militært triumvirat, som igjen ga makten til Rajoelina. Med støtte fra hær og høyesterett ble han innsatt som ny president i mars, med lovnad om å avholde valg i oktober 2010.
Ravalomanana gikk i eksil i Swaziland, og ble i juni – in absentia – dømt til fire års fengsel og en bot på 70 millioner USD for maktmisbruk. Maktskiftet ble allment oppfattet som et statskupp og internasjonalt fordømt. Madagaskar ble suspendert fra Den afrikanske Union og den regionale samarbeidsorganisasjonen SADC, og flere land frøs bistanden til landet. Den politiske krisen fortsatte ut 2009, også etter at en avtale om en overgangsregjering ble inngått i august, hvorpå Rajoelina dannet regjering dominert av egne tilhengere, til protester fra blant andre Ravalomanana. En ny maktfordelingsavtale ble inngått i oktober, men avvist av Ravalomanana. En ny avtale inngått i november åpnet for sistnevntes støtte gjennom at det ble opprettet to medpresidentstillinger, som forutsetning for at Rajoelina kunne fortsette som president. Også de tidligere presidentene Ratsiraka og Zafy undertegnet avtalen.
Madagaskar er tidvis utsatt for tropisk uvær, og ble i 2008 hardt rammet av syklonen Ivan; i 2009 syklonen Jade – som begge krevde menneskeliv og førte til betydelige materielle ødeleggelser. I etterkant av tsunamien i 2004 ble arbeidet med etablering av et varslingssystem styrket i hele regionen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.