Faktaboks

Administrasjonssenter
Moen
Fylke
Troms
Innbyggertall
6 599 (2022)
Landareal
3 203 km²
Høyeste fjell
Njunis (1717 moh.)
Innbyggernavn
målselvdøl, målselving
Målform
nøytral
Kommunenummer
5524 (tidligere 5418 og 1924)

Kommunevåpen

Kart: Målselv kommune i Troms
Målselv kommune i Troms fylke.
Kart: Målselv kommune i Troms
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Målselv

Målselv. Målselva sett fra Heggebakken, vest for Rundhaug. Fjellet Alappen og Kirkesdalen i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Målselv er en kommune i Troms fylke, sentralt beliggende i den indre delen av Troms, med grense mot Sverige i øst. I nordvest når Målselv til to av Malangens tre armer, Målselvfjorden og Aursfjorden. For øvrig grenser Målselv til Bardu i sør, Sørreisa og Senja i vest, Balsfjord i nord og Storfjord i nordøst. Målselv er Troms’ største kommune etter areal.

I 1964 ble Målselv og Øverbygd slått sammen. Den nye kommunen fikk samtidig tillagt to mindre områder: vestsiden av Aursfjorden (118 personer) fra Malangen og Skogli ved Takvatnet fra Balsfjord (to personer). Sine nåværende grenser fikk Målselv i 1966, da Sørelvmoen ved Aursfjorden (131 personer) ble overført hit, også det fra Balsfjord.

Moen er administrasjonssenter i Målselv kommune.

Natur og geologi

En meget stor del av kommunen er dekket av skog, for det meste produktiv barskog. Det meste av jordbruksarealene finnes i Målselvdalen og nedre del i enkelte av sidedalene til denne.

Landformene er sterkt dominert av Målselvdalen, det største dalføret i Troms. I bunnen av dalføret slynger Målselva seg. Et annet viktig dalføre er sidedalen Dividalen med Divielva.

Berggrunnen i kommunen hører i det alt vesentlige til den kaledonske foldekjeden (se Den kaledonske orogenese) og består for det meste av omdannede kambrosilurbergarter (glimmerskifer og glimmergneis). Områdene nærmest grensen mot Sverige nordover til Rostojávri (se Rostaelva), samt et parti langs nordsiden av Målselvdalen, består av granitt og granodioritt fra Jordens urtid (prekambrium). I tillegg finnes noen områder med magmatiske bergarter av kaledonsk opprinnelse (amfibolitt) som danner mange av de høyeste fjellpartiene i kommunen, med topper som Njunis (1717 meter over havet), Kirkestinden (1677 meter over havet) og Kistefjellet (1632 meter over havet).

Verneområder

Øverst i Dividalen ligger Øvre Dividal nasjonalpark, som ble opprettet i 1971 og i 2003 ble utvidet til 750 kvadratkilometer. Ut over dette er øvrige deler av Dividalen registrert som landskapsvernområde.

Det er videre en rekke naturreservat i kommunen, der Sanddalen er desidert størst med sine 20 956 dekar.

Klima

Målselv har innlandsklima, med kjølig vinter og varm sommer. Middeltemperaturen ligger på 1,25 °C. Årsnedbøren i kommunen er 674 millimeter, målt som gjennomsnitt i perioden 1947–2021.

I 2018 ble det målt 33,5 grader celsius (°C) på Bardufoss, og dette er høyeste registrerte temperatur i kommunen gjennom de siste 80 årene. Laveste temperatur i samme periode finner man i 1978, da temperaturen krøp ned til –38,1 °C på Bardufoss.

Bosetning

Tyngdepunktet av bosetningen i Målselv ligger i området rundt Bardufoss, med tettstedene Andselv like nordvest for Bardufoss lufthavn og E6, og med Andslimoen i nord og Heggelia i sør. I dette området bor 41 prosent av kommunens befolkning (2021). Målselvdalen ovenfor Bardufoss med sidedalene og Øverbygd har ytterligere 24 prosent av Målselvs befolkning. Nordre del av kommunen, med nedre del av Målselvdalen med kommunesenteret Moen, sidedalen Takelvdalen og halvøya mellom Målselvfjorden og Aursfjorden, har i alt 35 prosent av kommunens befolkning (2021).

Folketallet i Målselv var i betydelig vekst fra sist på 1940-tallet til midt på 1970-tallet, i første rekke som følge av utbyggingen av den militære virksomheten i kommunen og utviklingen i den sivile og militære lufttrafikken knyttet til flyplassen på Bardufoss. Målselv fikk sitt høyeste registrerte folketall i 1975 med 8118 innbyggere. Deretter fikk folketallet en langvarig nedgang, helt frem til 2009, da kommunen hadde 6490 innbyggere, 20 prosent færre enn i 1975. Siden har folketallet i Målselv igjen økt noe. I tiårsperioden 2012–2022 har folketallet vært stabilt, mot 0,4 prosent økning i fylket for øvrig. Til tross for nedgangen i folketallet 1975–2009 hadde Målselv i 2022 rundt 22 prosent flere innbyggere enn i 1946 (etter dagens kommunegrenser).

Det er fem tettsteder i kommunen (2021):

Dette gir kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 49 prosent, mot 73,7 prosent for hele fylket.

Kart over Målselv kommune
Kart over Målselv kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Kommunen er den viktigste skogbrukskommunen i fylkesdelen Troms. I 2021 ble det avvirket 2400 kubikkmeter skog fordelt på furu, gran og løvtre. Jordbruket er, på tross av en betydelig tilbakegang, fortsatt en viktig næring, og Målselv er etter Balsfjord fylkets største jordbrukskommune etter jordbruksareal i drift. Driften baseres på storfehold samt noe saue- og hønsehold. Av åkervekster er poteter, grøntfôrvekster og silovekster viktigst. Potetarealet i Målselv utgjør 2/3 av fylkets samlede potetareal. Samlet utgjør primærnæringene tre prosent av kommunens arbeidsplasser.

Industrien spiller en beskjeden rolle, med 7 prosent av kommunens arbeidsplasser, 16 prosent dersom man inkluderer bygge- og anleggsvirksomhet, samt kraft- og vannforsyning/renovasjon (2021). Industrien er i vesentlig grad basert på primærnæringene, med blant annet et større slakteri på Andslimoen. Ellers merkes noe trevare-, møbel-, gummi-, plast- og mineralsk industri, blant annet produksjon av betongvarer.

Målt etter sysselsetting domineres arbeidslivet i Målselv av offentlig tjenesteyting, forsvar, undervisning og helse- og sosialtjenester, med 55 prosent av arbeidsplassene (2021). Denne høye andelen skyldes ikke minst Forsvaret. I kommunen finnes hovedkvarteret for Brigaden i Nord-Norge og 6. divisjonskommando, og flere militære forlegninger for Hæren, samt Bardufoss flystasjon. Flyplassen eksisterte allerede ved krigsutbruddet i 1940 som en provisorisk landingsplass, men ble utbedret av tyskerne, som opprettet en større fangeleir her (se Bardufoss fangeleir). Etter andre verdenskrig ble flyplassen videre utbygd, og er nå hovedflyplass for Luftforsvaret i Nord-Norge. Flyplassen er også sivil stamflyplass.

Målselv er en relativt liten kraftkommune. Det er per 2022 utbygd to vannkraftverk i kommunen, med en samlet maskininstallasjon på 67,5 MW og en midlere årsproduksjon på 345,9 gigawattimer (GWh). Størst produksjon har Bardufoss kraftverk (221 GWh), mens Dividalen kraftverk har største fallhøyde med 279 meter. Målselva er, med unntak av Dividalen kraftverk i Devddesjohka, varig vernet mot kraftutbygging.

Av Målselvs bosatte arbeidstakere har 17 prosent arbeid utenfor kommunen. Av disse er størst andel i Senja kommune, omtrent like mange er fordelt mellom de andre nabokommunene (Balsfjord, Storfjord, Bardu og Sørreisa), samt en mindre del som pendler til Tromsø (2021).

Reiseliv og turisme

Folketallsutvikling - Målselv

1990 7420
1995 7202
2000 7054
2005 6658
2010 6510
2015 6693
2020 6640
Kilde: SSB

Kommunen har atskillig turisttrafikk, noe som avspeiles i en høy andel sysselsatt innen varehandel og overnattings-/serveringsvirksomhet (14 prosent av arbeidsplassene i 2021).

Det er friluftsliv og naturbasert reiseliv som primært trekker turistene til kommunen. Skianlegget i Målselv fjellandsby trekker tilreisende fra hele Troms, og i tillegg er det mange som finner veien for å vandre i Øvre Dividal nasjonalpark. Mange får også med seg den brusende Målselvfossen.

Av museer i området finnes Fossmotunet, som er en del av Midt-Troms museum.

Samferdsel

Bardufoss lufthavn
SAS Boeing 737 tar av fra Bardufoss lufthavn
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Kommunen er et viktig trafikknutepunkt, ikke bare på grunn av stamflyplassen (Bardufoss lufthavn, Bardufoss), men også fordi E6 går gjennom Andselv, Andslimoen og Moen. Fra Andselv går fylkesvei 86 vestover til Finnsnes og Senja. Til Finnsnes går også fylkesvei 855 fra Karlstad ved Målselvas munning. Fylkesvei 87 fører østover fra Elverum i Bardu via Skjold i Øverbygd og Tamokdalen tilbake til E6 ved Øvergård på Balsfjordeidet. Fra fylkesvei 87 fører fylkesveier opp Kirkesdalen (fylkesvei 171) og Dividalen (fylkesvei 173).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I Bardufoss-området finnes videregående skole, idrettshall, kurs- og treningssenter for Norges idrettsforbund (Bardufosstun) og samisk grunnskole i egne lokaler fra 1997.

Målselv hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms og Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Troms regionråd sammen med Bardu, Dyrøy, Salangen, Senja og Sørreisa.

Målselv kommune tilsvarer de to soknene Målselv og Øverbygd i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Målselv til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Målselv

For statistiske formål er Målselv kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 32 grunnkretser:

  • Nedre Målselv: Fagerfjell, Holmen, Rossvoll, Fleskmo, Moen, Olsborg, Takelvdal, Storjord, Leirbekkmo, Luneborg, Sørelvmo, Navaren, Målsnes
  • Bardufossområdet: Andslimoen, Andselv, Fossmoen, Rusten, Heggelia, Finnsund
  • Bakkehaugområdet: Rognmo, Istindli, Rundhaug, Nordmo, Kirkesdal
  • Øverbygd: Skjold, Holt, Rostadal, Dividal, Njunis, Øvre Dividal, Devdis, Øvre Rostadal

Historikk og kultur

Målselv kirke
Målselv kirke
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Kronologi - Målselv

1788

De første familiene innvandret fra Gudbrandsdalen, Østerdalen og Trøndelag

1848

Målselv kommune opprettes

1867

Øverbygd kirke innvies

1961

Heggelia kapell innvies

1978

Målselv kirke innvies

Målselv ble opprettet som kommune i 1848 ved utskilling fra Lenvik. Da hadde Målselv 2616 innbyggere. Fra kommunen ble to mindre områder utskilt i årene rundt 1900: til Malangen gikk et område med 30 personer i 1891 og til Balsfjord et område med 5 personer i 1904. I 1925 ble så den sørøstre halvdelen av kommunen, Øverbygd med 596 innbyggere, skilt ut som egen kommune.

Kommunens historie skriver seg tilbake til slutten av 1700-tallet, da fogden Jens Holmboe fikk i stand den første faste bosetningen av dalføret. I 1788 innvandret de første familiene, for det meste østerdøler, gudbrandsdøler og trøndere. Disse tok med seg byggeskikker og dyrkingsmetoder fra sine hjembygder, noe som har satt preg på bosetningen. Fortsatt er dialekten preget av innvandrernes hjemlige trakter.

Ved Grundnes på østsiden av Målselvfjorden ligger et klebersteinsbrudd som har levert stein til Nidarosdomen i Trondheim (se Gullhav).

På Andselv ligger Bardufoss videregående skole, som har linjer for studiespesialisering og en rekke yrkesrettede utdanningslinjer, blant annet med flytekniske fag. I Målselv ligger to museer: Fossmotunet og Kongsvolltunet, begge med en samling av restaurerte bygninger. På Olsborg ligger Nasjonalt senter for nordlandshest/lyngshest (tidligere Nordnorsk hestesenter), med ridebane og travbane samt avlsstasjon for blant annet lyngshest (nordlandshest), likeledes kompetansesenter for husflid og håndverk.

Lokalavisa Nye Troms har hovedredaksjon på Olsborg.

Kirker

Målselv kirke fra 1978 ligger på Storbakken, og har plass til 360 personer. Kirken er utført i betong, og er den tredje som har ligget her. Arkitekt var Harry Gangvik.

I Øverbygd finner man Øverbygd kirke. Dette er en langkirke oppført i tømmer i 1867 med plass til 280 personer.

Heggelia kapell ble oppført i Heggelia i 1961. Det er oppført i tre, og har plass til 150 personer. Bygget tjener også som samlingssted for soldatene i området, som søker kristent fellesskap.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1985) har en sølv spiss, skråstilt venstre–høyre, dannet ved bølgesnitt mot en grønn bakgrunn. Det symboliserer Målselva, som kommunen har sitt navn etter.

Første ledd i navnet er dannet av førsteledd i fjordnavnet Malangen, av norrønt malr eller máll, 'sekk, pose', som henspiller på formen på Målselvfjorden som Målselva munner ut i. Fjorden blir noe bredere innenfor Målsnes.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kiil, Alf med flere: Målselv bygdebok, 1981–, fire bind

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg