fork. Luk, ett av evangeliene i Det nye testamente; etter tradisjonen skrevet av Lukas. I forordet oppgir forfatteren at han kjenner til mange andre forsøk på å «gi en fremstilling av det som har skjedd blant oss»; hans egen versjon bygger på en nøye gjennomgang av disse. Sikkert vet vi at han har benyttet Markusevangeliet, og at han har mye av talestoffet fra en kilde som også Matteus har kjent (Q). Lukasevangeliet er ellers rikt på særstoff, bl.a. flere av de mest kjente lignelsene (f.eks. om den barmhjertige samaritan) og ikke minst fortellingene om Jesu fødsel og barndom (1–3).
Innhold
Fortellingen begynner og slutter i tempelet i Jerusalem, og store deler av Jesu virke foregår mens han er på vei dit (den såkalte reisefortelling). Lukas fastholder Israelfolkets frelseshistoriske utvelgelse, selv om nye, kontroversielle grupper inkluderes når Gud gjennom Jesu virke oppfyller sine løfter og fornyer sitt folk. Jesushistorien blir også innplassert i et verdenshistorisk perspektiv. I beskrivelsen av Jesus spilles det på hans profetiske utrustning og åndens rolle, og historien drives frem gjennom et stadig gjentatt mønster av løfte og oppfyllelse.
Lukasevangeliet har vært kalt «de fattiges evangelium». Det setter mot i de fattige og utstøtte, og refser de rike, som formanes til å dele sin rikdom slik at alle kan få det de trenger. Lukas gir kvinner uvanlig stor plass i fortellingen, og deler av stoffet er dublert i manns- og kvinne-eksempler.
Hos Lukas er den akutte endetidsforventning svekket, og det er færre apokalyptiske innslag enn hos Matteus og Markus. Gudsfolket blir i stedet forberedt på hvordan de skal innrette seg på et lengre livsløp i verden. Imidlertid er den lukanske moral preget av de radikale kravene i Jesu forkynnelse om oppgivelse av normale sikkerhetsgarantier i livet. Hos Lukas slår dette ut i en ekteskapskritikk som gjorde dette evangeliet populært blant tidligkristne asketer.