Faktaboks

Lukas Bärfuss
Født
1971
Lukas Bärfuss

Lukas Bärfuss er en tyskspråklig sveitsisk forfatter og dramatiker. Bärfuss regnes som en av de mest betydningsfulle samtidsdramatikerne og har oppnådd internasjonal anerkjennelse, også i Norge.

Biografi

Bärfuss vokste opp i Thun, i kantonen Bern. Etter diverse strøjobber og militærtjeneste arbeidet han som bokhandler. Parallelt med arbeidet som forfatter har Bärfuss ledet diverse litteratur- og teaterseminarer i inn- og utland. I 2009 ble han ansatt som forfatter og dramaturg ved Schauspielhaus Zürich. Han bor i Zürich.

Dramatikk

Allerede Bärfuss' første stykke, Meienbergs Tod (2001, Meienbergs død), viser forfatterens dramatiske talent: Det er et drama om et drama om et drama, et stykke som leker med dramaturgiske konvensjoner. En av Bärfuss' største suksesser er Der Bus (2005, norsk oversettelse Bussen, 2007). Stykket handler om Erika, som tror hun er på en pilegrimsreise til den Svarte Madonna i polske Częstochowa, men som har havnet på en buss med passasjerer som har bestilt en reise til døden. Det tar opp religionens og troens plass i dagens samfunn.

Alices Reise in die Schweiz. Szenen aus dem Leben des Sterbehelfers Gustav Strom (2005, Alices reise til Sveits. Scener fra livet til dødshjelperen Gustav Strom) tematiserer etiske problemstillinger rundt dødshjelp. I Amygdala. Vollständige Fragmente einer unvollständigen Stadt (2008, Amygdala. Fullstendige fragmenter av en ufullstendig by) utfordrer Bärfuss tradisjonell dramaturgisk dialogføring. Öl (2009, Olje) handler om europeisk profittjag i et fattig land. I Zwanzigtausend Seiten (2012, Tjue tusen sider) beskjeftiger forfatteren seg med kollektiv hukommelse og bearbeidelse av nasjonale traumer.

Lukas Bärfuss er en suksessrik dramatiker i det tyskspråklige området. Han har også oppnådd internasjonal anerkjennelse, blant annet i Norge, med Bussen og Tjue tusen siderDet Norske Teatret i henholdsvis i 2007 og 2014, og Våre foreldres seksuelle nevroserDen Nationale Scene i 2014. I 2013 hadde han poetikkdosenturet Heiner-Müller-Gastprofessur ved Freie Universität Berlin, og i i 2015 hadde han poetikkprofessoratet ved universitetet i Bamberg.

Prosa

Bärfuss debuterte med novellen Die toten Männer (2002, De døde mennene). Først i 2008 kom hans neste prosaverk, romanen Hundert Tage (Hundre dager), som handler om folkemordet i Rwanda.

Koala

Romanen Koala (2014) handler om en forfatter hvis halvbror tar sitt eget liv. Når forfatteren forsøker å finne ut hva som kunne ligge bak selvmordet, finner han ut at broren som ung speidergutt fikk tilnavnet «Koala». Istedenfor å gå nærmere inn i brorens forhistorie, setter teksten fokus på britenes kolonialisering av Australia og hvordan koalaen ble oppdaget og nærmest utryddet. Forfatteren konkluderer med at broren hadde overtatt koalaens særtegn, nemlig treghet og passivitet, og dermed også en motvilje mot å være det man kaller et nyttig samfunnsmedlem. Selvmordet ble den ytterste konsekvens av at han meldte seg ut av samfunnet.

Koala, som gjennom en rammefortelling kombinerer et historisk tema med en familiehistorie, utfordrer sjangerkonvensjonene, slik også Bärfuss' dramatikk gjør. Romanen, som har en selvbiografisk bakgrunn, kan leses som sivilisasjonskritikk: I et samfunn som er bygd på forestillingen om at arbeid og flid er de søylene vår sivilisasjon hviler på, er det ingen plass for dem som ikke ønsker eller klarer å tilpasse seg. For romanen ble Bärfuss tildelt Den sveitsiske bokprisen i 2014.

Hagard

Også prosateksten Hagard (2017; «Hagard» betyr et dyr som ikke lar seg temme, betegnelsen brukes oftest om jaktfalker) kan leses som en sivilisasjonskritisk beretning om en mann som forlater sitt vanlige liv for å følge en besettelse. En dag blir forretningsmannen Philipp plutselig fjetret av en kvinne med blå ballerinasko som han ser på gaten i Zürich; han bestemmer seg for å følge etter henne. I halvannet døgn følger han etter den ukjente kvinnen, som han aldri ser ansiktet på, rundt i byen og tilbringer natten utenfor blokken der hun bor. Besatt av sine forestillinger om denne kvinnen forsømmer han både jobb og private forpliktelser, og i løpet få timer taper han fullstendig fotfestet i sin gamle hverdag. Parallelt med at mobilbatteriet tømmes, løses alle bindinger, og Philipp styrter til slutt i døden fra en balkong på huset til den ukjente kvinnen.

Fortellerstemmen, som står utenfor den egentlige handlingen og som beretter fra en tilsynelatende nøytral posisjon, reflekterer med utgangspunkt i Philipps skjebne over eksistensielle spørsmål, samtidig som hans betraktninger utvikler seg til en poetologisk diskurs. Tittelordet Hagard, som ikke forekommer i teksten, gir assosiasjoner til Goethes falketeori, som står sentralt i hans forestilling om novellesjangeren som skapes rundt en hittil ukjent begivenhet («eine unerhörte Begebenheit»).

Vaters Kiste, Die Krume Brot

Bärfuss har også skrevet essayistiske tekster. I Vaters Kiste. Eine Geschichte über das Erben (2022)) står temaet arv sentralt, ikke bare i betydningen materiell arv (eller mangelen på sådan), men også opphav. Dette temaet tar han opp igjen i romanen Die Krume Brot (2023).

Utmerkelser

Lukas Bärfuss har fått flere utmerkelser for sitt arbeid, blant annet:

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Eivind Haugland: «Jetzt beschäftigt euch damit!» – om Lukas Bärfuss og hans dramatikk. Trondheim (masteroppgave NTNU) 2011.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg