tysk forfatter. Hun satt 1944–45 i konsentrasjonsleir på grunn av antinazistisk virksomhet; 1953–59 gift med komponisten Carl Orff. Hun skrev en del fortellinger med motiv fra krigstidens Tyskland, bl.a. Gefängnis-Tagebuch (1946). I en rekke psykologiske romaner skildrer hun moderne pike- og kvinneskjebner, f.eks. i Mitte des Lebens (1950). Hennes senere verker viser et stadig sterkere religiøst og moralsk engasjement, f.eks. romanene Der Sündenbock (1955), Abenteuer der Jugend (1957), Bruder Feuer (1975) om Frans av Assisi og Mirjam (1983, norsk overs. 1987) om evangeliets Maria Magdalena. Romanen Abaelards Liebe (1991) behandler det berømte kjærlighetsforholdet mellom den skolastiske filosofen og Héloïse, sett fra kvinnens synsvinkel.
I An den Frieden glauben (1990) fremstiller hun sine synspunkter på litteratur, politikk og religion. Hun gav også ut flere samlinger essayer og dagboksopptegnelser, bl.a. Grenzübergänge (1972), Im Dunkeln singen (1986) og Wir Heimatlosen (1992).