spansk forfatter, medlem av Augustinerordenen, fra 1560 professor i teologi ved universitetet i Salamanca. I 1572 ble han anklaget av sine motstandere for å ha kritisert den autoriserte latinske bibeloversettelsen (Vulgata) og for å ha oversatt Salomos høysang til morsmålet. Inkvisisjonen holdt ham fengslet i nesten fem år før han ble frifunnet.
Som forfatter representerer León en syntese av de kristne og de humanistiske elementer i samtidens renessansekultur. Dette trer tydelig frem i hans oversettelser fra Bibelen, fra klassikerne og fra italienske forfattere som Petrarca og Bembo. Hans lyriske produksjon (ca. 23 korte dikt) ruver i spansk litteratur som noe av det mest fullendte og harmoniske som er skrevet på dette språket. Blant prosaverkene bør særlig fremheves De los nombres de Cristo (1583), et av mesterverkene i spansk renessanselitteratur. Her forklarer forfatteren den dypere mening i de mange betegnelser på Kristus i Skriften (hyrde, fredsfyrste, brudgom osv.). Et annet fremstående prosaverk er La perfecta casada (1583), en avhandling om den ideelle hustru.