Ludvík Vaculík

Ludvík Vaculík var en tsjekkisk forfatter og journalist.

Vaculíks verker er preget av sterke røtter i naturen, stor språklig kraft og humor. Medansvarlighet er emnet i romanene Rušný dům (Det urolige huset, 1963). Øksa (1966, originaltittel Sekyra, norsk oversettelse 1968) handler om sønners forhold til fedrenes samfunn, Marsvin (1970, originaltittel Morčata, norsk oversettelse 1971) om mannens ansvar for familien i konflikt med hans ansvar i samfunnet. Český snář (Tsjekkisk drømmebok, 1981) ble skrevet som egen dagbok i 1979–1980. Disse bøkene avslører rystende fakta, like oppriktig og gjennomtenkt som for eksempel hans store tale på den tsjekkoslovakiske forfatterkongressen i 1967 og manifestet Dva tisíce slov (2000 ord, 1968), som angivelig utløste Warszawapaktens okkupasjon av Tsjekkoslovakia.

De neste 20 årene forbød de kommunistiske myndighetene ham å opptre offentlig og å publisere på forlagene i hjemlandet. Tilsvarende forfølgelse rammet de fleste av hans kolleger. For å holde litteraturen i live organiserte han sitt hjemmeforlag Edice Petlice. Etter omveltningen i 1989 beholdt han sin uavhengighet og sin posisjon i kultur- og samfunnslivet. Han utgav romaner og deler av sine private dagbøker og var en viktig og provoserende stemme i den tsjekkiske samfunnsdebatten.

Vaculíks verker er blitt oversatt til mange språk.