Lucius Septimius Severus var romersk keiser fra 193 til 211 og grunnla severernes dynasti. Han kom fra den liby-fønikiske byen Leptis Magna (sør for dagens Tripoli, Libya), og selv om han ikke var den første keiseren som ikke var fra Italia, var han den første som ikke kom fra en italiensk slekt. Han kom til makten etter tumultene som etterfulgte drapet på Commodus, idet han i tur og orden nedkjempet Didius Julianus, Pescennius Niger og Cladius Albinus.
Severus viste seg som en energisk administrator og feltherre, med vellykkede felttog både i Mesopotamia og Britannia. Han brukte mye tid på organiseringen av provinsene og bidro til å bedre forholdene mange steder, i det han også ga utvidede rettigheter, herunder borgerrett, til mange byer og mennesker. Slikt sett la han grunnlaget for sønnen Caracallas store borgerrettsedikt kjent som Constitutio Antoniniana.
Severus var gift med Julia Domna, datter av en syrisk Baal-prest, og sammen fikk de sønnene Caracalla og Geta, som etterfulgte ham da han døde under forberedelsene til et felttog mot kaledonerne nord i Britannia.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.