Lucius Cornelius Sulla

romersk feltherre og statsmann av patrisisk slekt. Utmerket seg under Marius i krigen mot Jugurtha og mot germanerne; ledende romersk hærfører i forbundsfellekrigen 91–88; ble i 88 konsul med optimatenes støtte og fikk av senatet kommandoen i krigen mot Mithradates. Da popular-lederne overførte kommandoen til Marius, marsjerte Sulla mot Roma, et til da uhørt skritt i romersk historie. Deretter drog han i krig mot Mithradates; etter diplomatiske og militære seirer og hard plyndring av Lilleasia og Hellas kom han tilbake til Italia i 83, til en blodig krig med den avdøde Marius' tilhengere, som i Sullas fravær hadde dominert romersk politikk. I 82 lot Sulla seg utnevne til diktator; han sørget godt for sine veteraner. Proskripsjoner førte til massakrering av motstandere, og han gjennomførte en rekke reformer for å styrke senatet og svekke ridderne, folkeforsamlingen og folketribunatet. Deretter avviklet han frivillig sitt diktatur, var konsul år 80 og fra 79 privatmann. Skrev memoarer, som er tapt. Sullas reformer ble en episode; senatsrepublikken lot seg ikke gjenopprette.