d.y., romersk filosof, forfatter og politiker, født i Cordoba som sønn av L. Annaeus Seneca d.e. Kom tidlig til Roma, hvor han fikk sin utdannelse i retorikk og stoisk filosofi, ble senator, men ble i 41 forvist til Korsika på grunn av et forhold til Caligulas søster. Han ble hjemkalt i 49 for å bli Neros lærer og oppnådde stor innflytelse under første del av Neros regjering, inntil han falt i unåde og til slutt ble tvunget til selvmord.
Verker
Av Senecas filosofiske skrifter er de såkalte Dialogi (Dialoger, 12 bøker) viet moralfilosofiske spørsmål (Om vrede, Livets korthet osv.). Til disse slutter seg traktatene De clementia (Om mildhet, bare delvis bevart) og De beneficiis (Om velgjerninger, sju bøker). Høyest som populærfilosofisk forfatter når han i sine Epistulae morales (Moralske brev, 20 bøker). I Naturales Quaestiones (Naturvitenskapelige undersøkelser, 7 bøker) behandles naturfenomener. Stilistisk danner Seneca skole gjennom korthugd pregnans og epigrammatisk formuleringskunst. Foruten en bitende satire i anledning av Claudius' død har vi ni tragedier, antagelig skrevet som resitasjons- eller lesedramaer. De er preget av sterke lidenskaper, gruvekkende opptrinn og skildringer, og av frapperende formuleringer som ikke sjelden utarter til effektsøkeri. Handling og karaktertegning virker forkrøplet.
Både hans filosofiske forfatterskap og hans tragedier har hatt sterk innflytelse, især i Frankrike fra 1500- til 1700-tallet (Montaigne, Corneille, Racine). På dansk finnes bl.a. Senecas brev oversatt av M. C. Gertz (med Om forsynet og Naturales quaestiones, 1927), tre andre filosofiske skrifter av V. Sørensen (1976) og tragedien Thyestes av L. Hjortsø (1977). Fullstendig engelsk oversettelse i Loeb-serien (9 bd.).