En ny grunnlov trådte i kraft i 2004 til erstatning for den gamle fra 1964. Grunnloven av 2004 slo fast at Afghanistan var en islamsk republikk med en utøvende president og to visepresidenter. Disse ble valgt i direkte valg for en periode på fem år, med mulighet for å bli gjenvalgt én gang. Presidenten var også leder av regjeringen, og han utnevnte de 25 ministrene, som måtte godkjennes av nasjonalforsamlingen, Meli Shura.
Etter at Taliban inntok makten i august 2021 ble imidlertid presidentstyret avsluttet og den Kandahar-baserte Amir Haibatullah Akhundzada tillagt den øverste autoritet som statsleder. Amiren har et sett av rådgivere og et religiøst råd han konsulterer, og i Kabul har de forskjellige ministrene og et kabinett en viss beslutningsmyndighet.
Taliban oppløste også nasjonalforsamlingen som bestod av to kamre: senatet (Meshrano Jirga) og folkekammeret (Wolesi Jirga). Sistnevnte ble valgt i direkte valg for fem år og hadde (etter valget i 2005) 249 medlemmer, hvorav 68 av plassene var reservert for kvinner. Senatet hadde 102 medlemmer, hvorav 1/3 var representanter for provinsene (med en funksjonstid på fire år), 1/3 for distriktene (for tre år) og 1/3 var utpekt av presidenten (for fem år). Halvparten av de sistnevnte skulle være kvinner. Provinsguvernørene og distriktsguvernørene, sammen med medlemmene av nasjonalforsamlingen, utgjorde Loya Jirga, som kunne sammenkalles av regjeringen ved behov for å diskutere grunnleggende spørsmål om nasjonal selvstendighet og suverenitet. Den fungerte også som riksrett.
Det er så langt uklart om Taliban vil benytte og eventuelt justere grunnloven av 1964 eller utarbeide en ny. Dermed er det også usikkert om en nasjonalforsamling vil bli videreført og om en Loya Jirga vil ha sin tidligere funksjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.