En ny grunnlov trådte i kraft i 2004 til erstatning for den gamle fra 1964. Grunnloven av 2004 slo fast at Afghanistan var en islamsk republikk med en utøvende president og to visepresidenter. Disse ble valgt i direkte valg for en periode på fem år, med mulighet for å bli gjenvalgt én gang. Presidenten var også leder av regjeringen, og han utnevnte de 25 ministrene, som måtte godkjennes av nasjonalforsamlingen, Meli Shura.

Etter at Taliban inntok makten i august 2021 ble imidlertid presidentstyret avsluttet og den Kandahar-baserte Amir Haibatullah Akhundzada tillagt den øverste autoritet som statsleder. Amiren har et sett av rådgivere og et religiøst råd han konsulterer, og i Kabul har de forskjellige ministrene og et kabinett en viss beslutningsmyndighet.

Taliban oppløste også nasjonalforsamlingen som bestod av to kamre: senatet (Meshrano Jirga) og folkekammeret (Wolesi Jirga). Sistnevnte ble valgt i direkte valg for fem år og hadde (etter valget i 2005) 249 medlemmer, hvorav 68 av plassene var reservert for kvinner. Senatet hadde 102 medlemmer, hvorav 1/3 var representanter for provinsene (med en funksjonstid på fire år), 1/3 for distriktene (for tre år) og 1/3 var utpekt av presidenten (for fem år). Halvparten av de sistnevnte skulle være kvinner. Provinsguvernørene og distriktsguvernørene, sammen med medlemmene av nasjonalforsamlingen, utgjorde Loya Jirga, som kunne sammenkalles av regjeringen ved behov for å diskutere grunnleggende spørsmål om nasjonal selvstendighet og suverenitet. Den fungerte også som riksrett.

Det er så langt uklart om Taliban vil benytte og eventuelt justere grunnloven av 1964 eller utarbeide en ny. Dermed er det også usikkert om en nasjonalforsamling vil bli videreført og om en Loya Jirga vil ha sin tidligere funksjon.

Historikk

Grunnloven fra 1964 var i praksis ute av kraft etter monarkiets fall i 1973. I perioden 1978–1987 var landet en folkerepublikk etter tradisjonelt sovjetisk mønster, og fra 1992 en islamsk republikk, som i perioden 1996–2001 ble styrt av den fundamentalistiske Taliban-bevegelsen. Siden den sovjetiske innmarsjen i 1979 har ingen myndighet hatt kontroll over hele landet. Etter regimeskiftet i 2001 ble det i 2002 opprettet en grunnlovgivende forsamling, Loya Jirga, og en grunnlovskommisjon, som i november 2003 la frem et forslag til ny grunnlov. Forslaget ble vedtatt av Loya Jirga i januar 2004.

Administrativt

Administrativt er Afghanistan inndelt i 34 provinser. Hver provins blir styrt av en regjeringsutnevnt guvernør, men guvernørene maktet inntil 2021 i liten grad å bidra til at sentralregjeringen i Kabul fikk en overordnet kontroll utover hovedstaden og enkelte andre urbane strøk. Dette hadde sammenheng med at så vel politikere som administrativt personell hadde større lojalitet overfor lokale klanledere enn overfor sentrale myndigheter. Dette på sin side reflekterte at lokale stridigheter i utstrakt grad har vært forsøkt løst gjennom såkalte jirgaer; rådsforsamlinger hvor lokalsamfunnets eldste har avgjørende innflytelse, og hvor det gjennomføres drøftinger inntil konsensus er oppnådd.

Taliban har opprettholdt den administrative strukturen, men har oppnevnt sine representanter, ofte skriftlærde, i lederposisjoner. De er under strengere kontroll enn under den forrige administrasjonen, men det er fremdeles en del lokale beslutninger. Lokale konflikter blir fortsatt ofte delegert til lokale jirgaer eller råd.

Rettsvesen

Grunnloven av 2004 slår fast at ingen lov må være i strid med islam, men den gir samtidig ingen hjemmel for sharia-reglene som var dominerende under Taliban-styret. Domstolsvesenet har tre nivåer, med en høyesterett som øverste instans. Dens ni dommere ble utnevnt av presidenten (og godkjent av folkekammeret) for en funksjonstid på ti år. Domstolene var ifølge grunnloven av 2004 uavhengige av både den lovgivende og den utøvende makt. Domsavsigelser som medførte dødsstraff måtte godkjennes av presidenten.

Taliban har opprettholdt domsvesenstrukturen, men oppnevnt egne religiøst utdannede representanter som ledere og sentrale dommere. Islamsk Hanafi-rettsvitenskap er gjeninnført, og også sharialover og dødsstaff.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg