Louis Blanc

fransk historiker og politiker. Kom etter julirevolusjonen 1830 til Paris, der han var journalist og politisk teoretiker. Hans mest berømte bok, Organisering av arbeidet (L'Organisation du travail) kom først i form av en rekke bladartikler 1839. Blanc ville avskaffe den frie konkurranse og overføre produksjonen til statsunderstøttede arbeiderlag («samfunnsverksteder») hvorved kapitalist- og mellommannsklassen etter hvert skulle forsvinne. Ti års historie (1841–44), var et oppgjør med 1830-årene. Etter februarrevolusjonen 1848 ble Blanc medlem av regjeringen, foreslo opprettelsen av et ministerium for sosiale og økonomiske fremskritt, og ble formann i den arbeiderkommisjon regjeringen hadde nedsatt. Under urolighetene ble han arrestert juni 1848 og levde i eksil i Belgia og senere London til 1870. I London skrev han bl.a. Den franske revolusjons historie, 12 bind, 1847–62 og til forsvar for sin opptreden Februarrevolusjonens historie, 2 bind, 1870. Etter keiserdømmets fall 1870 vendte Blanc tilbake til Paris og ble innvalgt i nasjonalforsamlingen, hvor han sluttet seg til ytterste venstre. Hans innflytelse ble imidlertid liten etter denne tid.