Lorenzo Lotto

italiensk maler, en av de renessansemalere som senest er blitt forstått og verdsatt. Han fremstår som en av periodens fremste portrettmalere. Under hans virksomhet frem til 1528, hovedsakelig i Bergamo, røper hans clair-obscur og sterke kontraster en fruktbar føling med Correggio. Tendensen til manierisme som lå hos ham, fikk rikere uttrykk i hans senere år, utvilsomt stimulert av hans kjennskap til tysk ekspressiv renessansekunst, særlig Albrecht Dürer, og fant fullgyldig uttrykk bl.a. i Pietà (Breragalleriet, Milano). Bildet avspeiler det religiøse alvor i tidens reformbevegelse som Lotto tok ivrig del i. Som portrettør kan han sidestilles med Tizian; særlig er han kjent for sin fremstilling av hender.

Videre lesning

• Anbefalt litteratur