Lorentz Christian Langberg

Bjørn Pedersen. begrenset

Lorentz Christian Langberg, norsk fysiker.

Hans foreldre var høyesterettsassessor  Malthe Sehested Langberg (1779-1828) født i Horsens, medlem av magistratet i Christiania, og Lovise Cathrine Alsing (1783-1864) født i Kragerø. Hans eldste bror var Caspar Herman Langberg (1811-88)  som var utdannet cand. min. 1835 og myntmester i Kongsberg fra 1836 til sin død. Hans yngste bror var legen Johan Julius Langberg (1818-1901) født i Christiania.

Utdanning

Christian Langberg studerte fysikk hos Hans Christian Ørsted i København i 1830 etter å ha tatt artium fra Katedralskolen i Christiania to år før og Examen philosophicum ett år før.

I 1835 tok Langberg juridisk eksamen ved det Kongelige Frederiks UniversitetJens Arup Seip – 1 skrev om Langberg i sin bok "Ole Jacob Broch og hans samtid" fra 1971: Christian Langberg var omgangsvenn av Anton Martin SchweigaardPeter Andreas Munch – historiker og Bernhard Dunker. De holdt sine studentlag ("klubben") hjemme hos ham. Jus var hans fagstudium, estetikk hans yndlingstema. Henrik Wergeland kalte ham i sine farser Rufus Æsthetikkel med hentydning til hans røde hår. Han sto grev Herman Wedel Jarlsberg nær, og var en tid hans privatsekretær.

Naturvitenskapsmannen

Men Langberg ble etter hvert mest interessert i naturvitenskap, så i 1841 ble han universitetsstipendiat i fysikk og anvendt matematikk. Da han i 1841 holdt offentlige foredrag om varmelæren, fordampningen og vanndampens anvendelse som bevegelig kraft og om dampmaskinens historie hadde han 100 tilhørere.

I juli 1843 dro han på studiereise i Europa med stipend. Christopher Hansteen – norsk fysiker og astronom utstyrte ham med et kronometer og et apparat til å måle Jordens magnetiske felt. Tilsammen målte han feltet på 60-70 steder, og resultatene ble publisert både på tysk (ref 1) og norsk (ref 2). Etter en uke i København i møte med Hans Christian Ørsted, som han hadde studert hos 16 år tidligere, dro han til London hvor han besøkte flere fabrikker og maskinverksteder. Han møtte professor Charles Wheatstone som viste ham både universitetets og sin egen samling av fysiske apparater. Han dro deretter til Cork i Irland som invitert deltager i en vitenskapelig kongress hvor han holdt foredrag om virksomheten ved observatoriet i Christiania. Han dro deretter til Brüssel og videre til Paris hvor han hørte en rekke forelesninger av  A. C. Becquerel (far til den berømte (Antoine) Henri Becquerel) og  Jean-Baptiste Dumas. I mai 1844 gikk reisen videre til en rekke universiteter i Holland, Italia, Tyskland og Sveits. Han ville gjerne delta personlig i vitenskapelige arbeide, men den eneste som slapp ham til var H. G. Magnus i Berlin. I hans laboratorium gjennomførte han en studie av temperatur og varmeledning i faste stoffer. Resultatene ble publisert på tysk (ref 1). Han kom tilbake til Christiania i begynnelsen av september 1845 som medlem av the British Association for the Advancement of Science og Physikalische Gesellschaft i Berlin.

Universitetslæreren

I 1847 etterfulgte Langberg  Jens Jacob Keyser – professor i fysikk og kjemi først som lektor og fra 1851 som professor i fysikk. Han skal ha vært en god foreleser "med et litterært sving" (Seip).

Langberg var et aktivt medlem av Den physiographiske Forening i Christiania, en forløper i 1828-50 for Det Norske Videnskaps-Akademi, og i 1847-57 var han redaktør for tidsskriftet foreningen utga: Nyt Magazin for Naturvidenskaberne.  Han holdt 16 foredrag i foreningen og skrev 9 artikkeler i tidsskriftet. De var stort sett ikke resultat av egen forskning, men formidling av aktuell forskning i optikk og varmelære på norsk. Et unntak er hans undersøkelse av endringen i tettheten av svovelsyre ved tilsetning av vann, en effekt vi benytter oss av i dag når vi kontrollerer om blybatteriet er tilstrekkelig ladet. En artikkel på tysk ble publisert etter hans død (ref 3). Den handlet om en korreksjon til en metode for bestemmelse av mengde alkohol i vann.

Langberg var en kritisk opponent på Ole Jacob Brochs doktordisputas 10.11.1847 som lenge var hans konkurrent.

Han ble gift i Arendal i juni 1850 med Andrea Margrethe Heyerdahl (1827-63), og de fikk tre barn: Emily, Lovise og Juliane. Både Emily og  Juliane Langberg ble malere og døde ugifte. Lovise ble utdannet lærer og gift med sogneprest Oluf Andreas Holm. Iver Steen Thomle var Langbergs barndomsvenn og svoger.

Han var bare 47 år da han døde. Etterfølgeren i professoratet var Hartvig Caspar Christie.

Publikasjoner

Han brukte Chr. Langberg som forfatternavn

I Nyt Magazin for Naturvidenskaberne

  1. Om Stjernernes Funklen, 1(1838)390-406.
  2. Om de isochromatiske Curver og de polariserede Lysstraalers Interferens i combinerte eenaxede Krystaller efter Undulationstheoriens Grundsætninger. 2(1840)53-103.
  3. Optisk Notits, 3(1842)402-5.
  4. Undersøgelse af Gigtgaser fra en norsk Masovn, 4(1845)176-196. (med Th. Scheerer).
  5. Om Svovlsyrens specifiske Vægt ved forskjellige Fortynningsgrader, 4(1845)350-58.
  6. Iagttalelser over den magnetiske Intensitet paa forskjellige Steder i Europa, 5(1848)274-99.
  7. Den ved de forskjellige Svovlsyrehydraters Forbindelse med Vand frembragte Volumforminskelse, og dennes Forhold til den frigjorte Varme, 5(1845)319-35.
  8. Magnetiske Iagttagelser paa en Reise i Christianssands Stift i Sommeren 1848. 6(1851)56-87.
  9. Om Indretningen og Brugen av Bunsens Photometer, 9(1857)97-110.

I Annalen der Physik und Chemie (Redaktør J.C. Poggendorff)

  1. Über die Bestimmung der Temperatur und Wärmeleitung fester Körper. 66(1845)1-30.
  2. Magnetische Intensitätsbestimmungen. 69(1846)264-86 (også på norsk se ref 6).
  3. Ûber den Einfluss die Capillarattraction auf Aräometermessungen. 106(1859)299-307.

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 07.09.2009.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Kjemiens historie

Bjørn Pedersen Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.