Lord (High) Chancellor

Uttale
lå:d (hai) tʃˈa:nsələ

lordkansler, en av Storbritannias høyeste embeter, storseglbevareren, rettsvesenets høyeste sjef og Overhusets president. Den første lordkansler ble oppnevnt 1068. Fra 1706 har det vært regel at han ved sin utnevnelse blir opphøyd til peer, dersom han ikke alt er det. Lordkansleren er medlem av Privy Council og av kabinettet og står i rang foran alle rikets verdslige embetsmenn, nærmest etter kongefamiliens medlemmer og erkebiskopen av Canterbury. Han besetter de fleste dommerembeter og de geistlige stillinger som kronen har kallsrett til.

Embetet som lordkansler ble 2003 foreslått opphevet i forbindelse med de omfattende konstitusjonelle reformene under regjeringen til Tony Blair. Hensikten var å bringe Storbritannias styringssystem mer i overensstemmelse med maktfordelingsprinsippene. Stillingen ble i stedet omorganisert og er nå også åpen for medlemmer av Underhuset. Lordkansleren er fortsatt med i regjeringen, der statsråden bl.a. err ansvarlig for det nye departementet for konstitusjonelle forhold.