landskap og region i nordlige Italia, grenser i nord mot Sveits, i sør mot regionen Emilia-Romagna, i øst mot Trentino-Alto Adige og Veneto og i vest mot Piemonte. Omfatter provinsene Bergamo, Brescia, Como, Cremona, Lecco, Lodi, Mantova, Milano, Pavia, Sondrio og Varese; 23 856 km2 med 9 642 400 innb. (2008), Italias folkerikeste region. Hovedstad: Milano.
Lombardia omfatter området mellom Alpene og midtre del av elven Po. Naturgeografisk består landskapet av tre hovedområder: Alpene, For-Alpene og den fruktbareste delen av Posletta. Alpene når opp i 3500–4000 moh. Høyest er Piz Bernina (4049 moh.) i Alpi Retiche (Rhetiske alper). For-Alpene er lavere, vanligvis 2000–2500 moh. Mellom Alpene og Posletta ligger De norditalienske sjøer: (fra vest til øst) Lago Maggiore (212 km2), Lago di Como (146 km2), Lago d'Iseo (62 km2) og Lago di Garda (370 km2), alle oppdemt av store morener. Fra Alpene kommer en rekke elver som alle renner ut i Po, bl.a. Ticino (248 km), Adda (313 km) og Oglio (280 km).
Lombardia har et kontinentalt klima med kalde vintrer og varme somrer på slettelandet. Middeltemperatur i Milano er 1 °C i kaldeste måned (jan.) og 23 °C i varmeste måned (juli). Bortsett fra i noen få milde distrikter, som områdene rundt Lago di Garda og de andre sjøene, er vintertemperaturene for lave til at det kan dyrkes ømtålige vekster som oliven og sitrusfrukter. Nedbøren varierer stort sett etter høyde over havet, fra 600 mm i lavlandet til nærmere 2000 mm i fjellene.
Med sitt gunstige klima og sin fruktbare jord er Lombardia et av Italias rikeste jordbruksområder og har en betydelig produksjon av hvete, mais, ris, fôrvekster, frukt, silke (morbærtrær) samt melk o.a. husdyrprodukter. Silkeindustri, bomullsindustri og i senere tid mekanisk industri (biler m.m.) og kjemisk industri, er i stor grad basert på de betydelige vannkraftressursene og har bidratt til å gjøre Lombardia til et av Italias viktigste industriområder, med Milano som sentrum. Stor produksjon av naturgass i sørlige deler. Turisme.
Historie
Lombardia ble i oldtiden ansett for å ligge utenfor Italia, og da det var blitt erobret av romerne, hørte det til provinsen Gallia Cisalpina. Etter Romerrikets fall hersket ostrogoterne og fra 568 langobardene, som Lombardia har sitt navn etter. I middelalderen vokste det opp flere selvstendige bystater, f.eks. Milano og Mantova. På 1400-tallet kom den østlige delen av Lombardia under Venezia, mens den nordlige kom under Spania 1535 og under Østerrike 1714. Fra 1797 hørte hele Lombardia til Frankrike, fra 1814 til Østerrike, og 1859 ble det en del av kongeriket Italia.
Språk
Lombardisk, oftere kalt langobardisk, hørte sammen med bayersk og alemannisk til de høytyske dialekter. Som skriftspråk ble det i løpet av 700-tallet erstattet av latin, og som talespråk rundt 1000 av norditalienske dialekter. Langobardisk er bare overlevert som innslag i lovtekster som ellers er avfattet på latin. Det har vært hevdet at blandingsspråket i Hildebrandslied skyldes at diktet opprinnelig var oppstått i langobardisk språkform (W. Krogmann).