lokaldemokrati

Et sentralt spørsmål i arbeidet med reformer av det lokale styringssystemet er hva som er den mest hensiktsmessige størrelsen på kommuner for å sikre ivaretakelsen av et fungerende lokaldemokrati.

Mens deltakelsesmulighetene øker jo mindre kommunen er, vil kommunens handlingsevne reduseres i små kommuner. En hovedutfordring i forbindelse med reformer av den kommunale inndelingen er å finne fram til en kommunestørrelse som gir en god balanse mellom en kommunes handlingsevne og befolkningens muligheter til å delta direkte i utformingen av den lokale politikken.

Samtidig er det en allmenn erkjennelse av at en utbredt folkelig deltakelse i styringen av lokalsamfunnet kan føre til lange og omstendelige beslutningsprosedyrer, og dermed hemme effektiviteten i den lokale styringen.

Noen grad av innbyggermedvirkning ut over valg til kommunestyret inngår som del av det norske lokaldemokratiet. Direkte innbyggerdeltakelse i styringen av en kommune vil imidlertid kunne svekke det likhetsprinsippet som forutsettes å være ivaretatt i valgkanalen.

Lokaldemokrati forstått som et demokratisk ideal vektlegger mulighetene for innbyggernes aktive deltakelse i styringen og utformingen av offentlig politikk – først og fremst i lokalsamfunnet, men også i saker som gjelder nasjonen som helhet.

Antakelsen er at det er bare gjennom lokalt organiserte styringsenheter målsettinger om å sikre demokratisk kontroll med utformingen av offentlige beslutninger og tiltak lar seg realisere.

Dette begrunnes for det første med at det bare er innenfor små enheter det er mulig og realistisk å utvikle en dialog mellom de folkevalgte og den vanlige borger.

For det andre er det innenfor et system av mindre enheter det er størst muligheter til å tilpasse den offentlige politikken og tjenesteytingen best mulig etter befolkningens behov og ønsker.

• kommune
• fylke
• kommunestyre- og fylkestingsvalg
• kommuneinndelingen i Norge