Lisboatraktaten

Ministerrådet kan nå fatte langt de fleste av sine avgjørelser med kvalifisert flertall, noe som betyr at medlemslandene bare unntaksvis har vetorett.

Kravene til kvalifisert flertall ble endret, slik at det nå er tilstrekkelig at 14 av 27 medlemsland stemmer for, men bare dersom de samtidig representerer minst 65 prosent av EUs befolkning.

Det europeiske råd ble etablert som en egen institusjon, som erstatning for de tidligere uformelle toppmøtene mellom medlemslandenes stats- og regjeringssjefer. Det europeiske råd ledes av en president som velges for to og et halvt år. Foruten presidenten består rådet av medlemslandenes stats- og regjeringssjefer og presidenten for EU-kommisjonen. Det europeiske råd må ikke forveksles med ministerrådet, som er en separat EU-institusjon. Det europeiske råd spiller en sentral rolle i valget av EU-kommisjonens president og oppnevningen av EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk (EUs «utenriksminister»)

Det ble opprettet en stilling som utenrikspolitisk koordinator – EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Betegnelsen «utenriksminister» ble vraket etter motstand fra blant annet Storbritannia, og medlemslandene beholdt langt på vei vetoretten i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Høyrepresentanten er både formann i ministerrådet for utenrikssaker og en av kommisjonens visepresidenter, noe som er ment å bedre sammenhengen i EUs opptreden i internasjonale fora. Det ble samtidig opprettet en egen utenrikstjeneste – European External Action Service (EEAS).

Europaparlamentet fikk mer makt ved at ny EU-lovgivning (forordninger og direktiver) nå i langt de fleste tilfeller må vedtas av parlamentet og ministerrådet i fellesskap. Parlamentet har også styrket sin innflytelse over valget av EU-kommisjonens president og øvrige medlemmer, på bekostning av medlemsstatenes stats- og regjeringssjefer.

Sammensetningen av parlamentet ble endret. Den er degressivt proporsjonal, med minst seks og maksimalt 96 representanter per medlemsland. Det totale antallet representanter er etter Brexit 705, hvorav Danmark og Finland har 14 hver og Sverige har 21. De små medlemslandene har langt flere plasser i parlamentet enn deres folketall isolert sett skulle tilsi, men likevel slik at de små medlemsstatene er forholdsmessig dårligere representert i parlamentet enn i tilfeller hvor ministerrådet treffer vedtak med kvalifisert flertall.

EUs pakt om grunnleggende rettigheter (Charter of Fundamental Rights of the European Union) ble rettslig bindende, med samme rang som traktatene selv. Som en konsekvens av dette har pakten langt på vei fortrengt Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) som EU-domstolens foretrukne rettsgrunnlag i saker som reiser spørsmål om grunnleggende rettigheter.

Ifølge Lisboatraktaten er EU juridisk forpliktet til å tiltre Den europeiske menneskerettskonvensjonen. EU vil tiltre konvensjonen som et eget rettssubjekt i tillegg til de 46 europeiske statene som allerede har inngått juridisk forpliktelse om å overholde konvensjonen, og dermed har samtykket i at konvensjonen overholdes av Den europeiske menneskerettsdomstolen. Som følge av tiltredelsen vil EU bli den 47. kontraherende part i EU. Som en konsekvens av dette vil enkeltpersoner og foretak kunne søke Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for overprøving av handlingene til EU-institusjoner.

Forhandlingene om EUs tilslutning til Den europeiske menneskerettskonvensjonen startet i 2010 og er enda ikke avsluttet. I 2013 ble de (daværende) 47 medlemslandene i Europarådet og EU enig om en første foreløpig avtale. Men EU-domstolen erklærte i 2014 at avtaleutkastet var uforenlig med EU-traktatene, og slo blant annet fast at tilslutning «vil kunne gribe ind i EU-rettens særlige karakteristika og autonomi».

Som følge av avgjørelsen ble forhandlingene utsatt noen år og endelig gjenopptatt i september 2020. Kommisjonen har ført forhandlingene vedr. på vegne av EU. I mars 2023 ble forhandlingene endelig avsluttet på teknisk nivå i den såkalte «46+1-gruppen», som omfatter alle Europarådets medlemsland og EU. Det ble enighet om at EU vil løse det eneste gjenværende problemet relatert til sin felles utenriks- og sikkerhetspolitikk internt.

Nasjonalforsamlingene i medlemslandene fikk en større rolle som kontrollører av om hvorvidt kommisjonens forslag til ny EU-lovgivning er i tråd med nærhetsprinsippet. EU har bare myndighet til å treffe tiltak dersom målsettingene ikke kan nås av medlemsstatene selv på sentralt, regionalt eller lokalt plan.

• EU – Den europeiske union
• EUs historie

• Lisboatraktaten på norsk
• Accession of the European Union – ECHR Official Texts – ECHR – ECHR / CEDH (coe.int)
• Major progress on the path to EU accession to the ECHR: Negotiations concluded at technical level in Strasbourg | EEAS (europa.eu)