Faktaboks

Fylke
Agder (fra 01.01.2020, tidligere Vest-Agder)
Innbyggertall
23 147 (2022)
Landareal
883 km²
Høyeste fjell
Ørteknappknuten (512 moh.)
Målform
bokmål
Kommunenummer
4205 (fra 01.01.2020, tidligere 1029)
Kommunevåpen fra 2020
Kart: Lindesnes kommune i Agder
Lindesnes kommune i Agder fylke.
Kart: Lindesnes kommune i Agder
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Mandal

Mandal. Utsikt sørover fra Kronheia. Langs elva går Bryggegata. Mellom husene i forgrunnen går gågata Store Elvegate.

Av /NTB Scanpix ※.
Marnardal

Marnardal. Fra Laudal. Laudal kirke er en tømmerkorskirke fra 1826. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Lindesnes fyr.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Lindesnes er en kommune i Agder fylke som omfatter kysten mellom Fugløy utenfor Kumlefjorden i øst og Grønsfjorden/Lenefjorden i vest, samt øyene utenfor og dal-, skog- og heistrøkene innenfor.

Ut i havet lengst sørvest i kommunen stikker halvøya Lindesnes med det sørligste punktet på fastlandet i Norge (57° 58ʹ 46ʹʹ n.br.). Lindesneshalvøya, med Lindesnes fyr ytterst, markerer skillet mellom Nordsjøen i vest og Skagerrak i øst og er et viktig punkt i værvarslingssammenheng. Sørøst for Skjernøya utenfor Mandal ligger Norges sørligste punkt (hovedlandet), skjæret Pysen (57° 57ʹ 31ʹʹ n.br.).

Lindesnes kommune ble opprettet i 1964 ved sammenslåing av de tre tidligere kommunene Spangereid, Sør-Audnedal og Vigmostad. I 2020 ble Lindesnes utvidet med de to tidligere kommunene Marnardal og Mandal. Den nye Lindesnes kommune grenser etter dette til Lyngdal i vest og nord, Evje og Hornnes i nordøst og Vennesla og Kristiansand i øst.

Kommunesenteret i Lindesnes kommune er Mandal, med deler av forvaltningen i de tidligere kommunesentrene på Vigeland og i Marnardal.

Natur

Berggrunnen består av grunnfjell tilhørende det store sørnorske grunnfjellsområdet. Det består hovedsakelig av gneis, men også noe granitt og overgangsformer mellom de to bergartene. På kysten skjærer flere korte fjorder seg inn i fastlandet, og det er skjærgård øst for Lindesneshalvøya (se også Spangereidkanalen). Blant øyene i skjærgården kan i vest nevnes Imsøyene, Våre, Svinør og Underøy og i øst Hille og Skjernøya.

Landskapet på fastlandet preges av flere daler med hovedretning nord-sør. De to viktigste er Audnedalen med elva Audna i vest og Mandalen med Mandalselva i øst. Disse munner ut ved henholdsvis Snig innerst i Snigsfjorden og Sjøsanden ved Mandal, innerst i Mannefjorden. Mellom dalene ligger store hei- og skogstrakter som hever seg fra rundt 150 meter over havet like innenfor kysten til vel 500 meter over havet i nord. Høyest er Ørteknappknuten lengst nordøst med 512 meter over havet. Mandalselva faller fra 166 til 15 meter over havet på den rundt 70 kilometer lange strekningen gjennom kommunen.

Skogen dekker 76 prosent av kommunens areal, og myr og elver/sjøer dekker ytterligere ti prosent. Mindre enn fem prosent av arealet er dyrket mark.

Det er blant annet opprettet ti naturreservater for bevaring av sjøfugl i kommunen og ett for bevaring av en barlindforekomst i eikeskog.

Klima

Kaldeste måned er februar, med normal på 2,0 °C, og varmeste måned er august, med normal på 16,2 °C. Mest nedbør er det i oktober, med normal på 151,6 millimeter, og minst er det i mai, med normal på 63,5 millimeter. Målingene er gjort ved Lindesnes fyr målestasjon.

Bosetning

Folketallet langs kysten skjøt fart i seilskutetiden på 1800-tallet, men fra midten av 1800-tallet begynte en relativt omfattende utvandring til Amerika. Kommunens folketall (etter 2020-grensene) gikk i denne perioden inn i en langvarig nedgangsperiode som varte helt frem til andre verdenskrig, og i 1946 lå folketallet 23 prosent lavere enn i 1865. Bak denne nedgangen stod foruten utvandringen til Amerika særlig fraflyttingen av heiegårdene.

Siden siste halvdel av 1940-tallet har folketallet i Lindesnes vist vekst, og i tiårsperioden 2009–2019 økte folketallet med gjennomsnittlig 0,7 prosent årlig mot 1,0 prosent i fylket som helhet.

Bosetningen i kommunen har et klart tyngdepunkt i Mandal tettsted der litt under halvparten av kommunens befolkning er bosatt (2018). Bosetningen ellers følger i stor grad kysten og de to store dalene, Mandalen og Audnedalen, og her finner en alle kommunens i alt åtte tettsteder. I alt bodde 67 prosent av kommunens befolkning 2019 i tettsteder mot 79 prosent i hele Agder. Andelen bosatt i tettsteder er klart minst i tidligere Marnardal kommune.

Av øyene i Lindesnes har Underøy utenfor munningen av Audna, samt Skjernøya og Hillesund, henholdsvis sørøst og vest for munningen av Mandalselva, fast bosetning, men bare de to førstnevnte har fastlandsforbindelse. På Skjernøya, som er landets sørligste bebodde øy, ligger tettstedet Farestad.

Tettstedet Mandal (10 909 innbyggere i 2019) ligger på begge sider av munningen av Mandalselva, med den eldste delen av byen i vest og nord. Blant annet ekspansjon i industrien førte fra 1950-årene og fremover til utbygging av nye boligområder, de fleste på vestsiden av Mandalselva.

Av kommunens sju øvrige tettsteder ligger tre i tidligere Mandal kommune: Krossen, Sånum og Farestad, med henholdsvis 626, 587 og 218 innbyggere (2019). Tre tettsteder ligger i den tidligere Lindesnes kommune: Vigeland, Høllen og Svennevik, med henholdsvis 1588, 654 og 372 innbyggere, og ett i tidligere Marnardal kommune, Øyslebø, med 382 innbyggere (2019).

Kart over Lindesnes kommune
Kart over Lindesnes kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Primærnæringene utgjør tre prosent av arbeidsplassene i Lindesnes (2022). Kommunen er Agders største jordbrukskommune. Gjennomsnittsstørrelsen på gårdene er relativ liten; 150 dekar, mot 171 dekar i Agder som helhet. 12,3 prosent av innbyggerne i kommunen bor på en landbrukseiendom. Husdyrhold dominerer, først og fremst melkeproduksjon, og Lindesnes har sammen med Farsund det største antall kyr i Agder. Ellers har kommunen noe sauehold, og det er noe hønsehold i de kystnære områdene; her drives også noe hagebruk. Jordbruket betyr mest i tidligere Marnardal, som er en jord- og skogbruksbygd. Tømmeravvirkningen i Lindesnes er betydelig, og utgjorde 105 444 kubikkmeter i 2020. Lindesnes er Agders største skogbrukskommune

Fiskerinæringen har lange tradisjoner, og Lindesnes er fylkets viktigste fiskerikommune etter Kristiansand, målt etter verdien av de hjemmehørende fiskernes ilandførte fangster. Det fiskes mest torsk og lignende arter, samt skalldyr. En vesentlig del av fangsten ilandføres utenfor kommunen.

Lindesnes har atskillig industri; i 2018 utgjorde næringen 15 prosent av kommunens arbeidsplasser, 27 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Dominerende industribransjer er verkstedindustri og kjemisk/farmasøytisk industri, begge med noe over 1/4 av de sysselsatte i industrien. Andre industribransjer av betydning er næringsmiddel-, tekstil-/beklednings- og trelast-/trevareindustri, alle med rundt ti prosent av de sysselsatte i industrien (2017).

Verkstedindustrien dominerte tidligere i Mandal, og var konsentrert på begge sider av elvens utløp, samt ved Skogsfjorden på Vestnes hvor Båtservice Offshore/Verft i årtier var en viktig arbeidsplass. Denne industrien har de siste tiårene flyttet til nye næringsområder. På Gismerøya utenfor Kleven havn er det opparbeidet et betydelig industri- og havneområde der blant annet Umoe Mandal (tidligere Kværner) er etablert, samt GOT som kjøpte opp Båtservice i 2018.

Den store andelen arbeidsplasser i kjemisk/farmasøytisk industri skyldes i første rekke GE Healthcare Norge AS i Spangereid (Høllen tettsted), som hovedsakelig produserer røntgen- og kontrastprodukter med stor eksport. Det er fortsatt adskillig tekstilindustri i Mandal, blant annet Mandals AS, tidligere Mandals Reberbane, som har produsert tauverk i godt over 200 år, og teppeproduksjon, blant annet Mandal Veveri AS. Trelast- og trevareindustri er en tradisjonsrik virksomhet med tyngdepunkt i tidligere Marnardal (blant annet Marnar Bruk). Her har en for øvrig lange tradisjoner med produksjon av tønnestaver. I kommunen finnes ellers gummi-, plast- og mineralsk industri, ikke minst betongvareindustri.

Av de tjenesteytende næringene er varehandel/hotell- og restaurantdrift – etter offentlig administrasjon og tjenesteyting – viktigste næring i Mandal målt etter sysselsatte med arbeidssted i kommunen. I 2018 hadde denne næringen 15 prosent av arbeidsplassene i Lindesnes, samme andel som industrien. Forretningsmessig tjenesteyting hadde samme år til sammenligning tolv prosent av kommunens arbeidsplasser.

Det er stor og økende sommerturisme i kommunen, og det har foregått en betydelig utbygging av feriehytter i de senere år. Det er en rekke campingplasser og pensjonater/hoteller i kommunen, særlig i kystområdene.

Lindesnes er en relativt liten kraftkommune, med en samlet maskininstallasjon på 97 megawatt (MW; se watt) og en midlere årsproduksjon på 577 gigawattimer (GWh) fordelt på ni kraftverk i kommunen (2019). Største verk er Bjelland og Laudal, begge i Mandalselva, med en midlere årsproduksjon på henholdsvis 347 og 185 GWh. En vindmøllepark med fem turbiner, hver på 750 kW, ble i 1998 bygget på Fjellskår på Lindesneshalvøya.

Av de bosatte yrkestakerne i Lindesnes arbeider 25 prosent utenfor kommunen, hvorav 14 prosent i Kristiansand og fem prosent i Lyngdal (2018).

I Mandal utkommer avisen Lindesnes, som dekker kommunene Mandal, Lindesnes, Audnedal, Marnardal og Åseral.

Samferdsel

E39 går øst-vest gjennom kommunen i sør og fører gjennom tettstedet Mandal, dels i tunnel, og lenger vest går den like sør for tettstedet Vigeland. Avkjøringen fra E39 til Vigeland og videre til Lindesnes fyr er der markert med en kopi av fyrtårnet i rundkjøringen. Av viktige nord-sørgående veier merkes fylkesvei 460 som går gjennom hele kommunen fra Lindesnes fyr via Høllen (Spangereid) og Svennevik til Vigeland der den krysser E39. Den følger Audnedalen videre nordover forbi Vigmostad, like til fylkesvei 42 (Arendal-Evje-Egersund) i Håland lengst nord i Lindesnes kommune.

En annen viktig nord-sørgående forbindelse er fylkesvei 455 fra E39 i Mandal tettsted til Marnardal stasjon på Sørlandsbanen. Den følger Mandalen videre nordover til Sveindal i Lyngdal på riksvei 42, og herfra fortsetter den videre nordover til Åseral. Fylkesvei 455 har en rekke tverrforbindelser til nabobygdene.

Mandal har busstasjon med stor gods- og persontrafikk. Fylkesveier går langs kysten østover til Tregde og videre til Eigebrekk i Harkmark (se Halse og Harkmark), samt via bro til Skjernøy. Mandals havn ligger i Kleven, en gammel seilskutehavn to kilometer øst for elva, og på Gismerøya like utenfor.

Sørlandsbanen kommer inn i kommunen i øst ved Breland og følger Mandalen nordover fra Øyslebø til Laudal der den dreier nordvestover til Audnedalen som den følger nordover til Hægebostadtunnelen.

Siden 2007 har kommunen også hatt Norges nyeste kanal. Spangereidkanalen forbinder Njervesfjorden og Lenefjorden, og gjør det mulig for småbåter å unngå utsiden av den værharde Lindesneshalvøya

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Kommunevåpen før 2020

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Lindesnes hører til Agder politidistrikt, Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Lindesnes kommune tilsvarer soknet Lindesnes i Lister og Mandal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen inngår i regionrådet Region Kristiansand sammen med Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand og Vennesla.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lindesnes til Mandal fogderi i Lister og Mandals amt.

Delområder og grunnkretser i Lindesnes

For statistiske formål er Lindesnes kommune (per 2020) inndelt i ti delområder (ett for tidligere Lindesnes, åtte for tidligere Mandal og ett for tidligere Marnardal) med til sammen 79 grunnkretser:

Lindesnes: Våge, Hægeland, Spangereid, Høllen, Åvik, Reme, Lone/Svinør, Rødberg, Vestbygda, Aas, Roland, Vigeland, Valle, Egeland, Fasseland, Blørstad, Goksem, Buhølen, Foss-Grislebygda, Kleiven-Brådland, Opsal/Einarsmo og Bjåstad/Vigmostad.

Bykjernen Mandal sentrum): Sentrum, Støkkan, Sanden, Vestnes øst, Øvrebyen, Vestnes, Furulunden, Malmø, Idrettsparken, Ytre Sanden.

Skjebstad: Skjebstad

Sånum-Lundevik: Sånum, Lande, Hogganvik, Hilløy

Skogsfjord-Hesland: Vestre Skogsfjord, Hålandsheia, Frøysland, Halshaug, Ulvegjelet-Mones, Buøy

Holum: Sodeland, Møgland, Krossen, Fuskeland, Holmesland, Stoveland, Møll, Ormestad

Harkmark: Røyseland-Vatne, Storaker, Valand, Harkmarkfjord, Stusvik, Ime-Berge

Skinsnes-Ime: Skinsnes-Ime, Skinsnes, Kleven

Tregde-Skjernøy: Tregde, Skjernøy, Jåbekk-Tofte

Marnardal: Øyslebø, Skjævesland, Birkeland, Støa, Gangså, Finnsdal, Tjomsland/Lindland, Laudal nedre, Laudal øvre, Tisland, Åkset, Bruskeland, Rydlende, Trygsland, Stedjan og Koland.

Historikk og kultur

Mandal i Lindesnes var tidligere kjent for sin hummereksport. I 1786 ble det solgt 35 000 hummer fra byen, 9 000 til Storbritannia og 26 000 til Holland.

En rekke kjente bildende kunstnere er fra Mandal/Lindesnes, blant andre brødrene Gustav Vigeland og Emanuel Vigeland, som ble født i Mandal og vokste opp i Vigeland. En avstøpning av Gustav Vigelands «Far og datter» står i Vigeland tettsted. Ved Valle kirke står Gustav Vigelands statue (1937) av Peder Claussøn Friis, som var sogneprest her og bygde den første kirken i 1587. Også malerne Adolph Tidemand, Amaldus Nielsen og Olaf Isaachsen er fra Mandal.

Lindesnes har tallrike funn fra folkevandringstiden. Spangereid kirke er en steinkirke fra middelalderen med tømmertilbygg fra 1840-årene. Nåværende Valle kirke er fra 1792. Det er bygdemuseum på Vigeland. Den nedlagte Sjølingstad Uldvarefabrik (del av Vest-Agder-museet) øst i kommunen drives som et levende museum der en kan følge alle fasene i foredlingen av ull.

Lindesnes fyr er Norges eldste. Det har vært fyrstasjon siden 1656 og er nå nasjonalt fyrmuseum med stor turisttrafikk. Av turistattraksjoner ellers i kommunen kan nevnes Spangereid kanal for småbåter som sparer båtene for den værharde strekningen utenom Lindesneshalvøya, og idylliske, gamle uthavner og losstasjoner, blant annet Svennevik.

Kort vei fra munningen av Spangereidkanalen, i utkanten av tettstedet Høllen, ble «Under», Europas første og verdens største undervannsrestaurant, åpnet i 2019. Restaurantbygget er tegnet av Snøhetta.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet viser toppen av Lindesnes fyr i sølv mot en blågrønn bakgrunn som representerer skog, elv og kyst. Våpenet har en murkrone på toppen for å symbolisere at det i kommunen ligger en tradisjonsrik by, Mandal.

Navnet. Første ledd norrønt Lidandi, av lida, ‘fare, være slutt med‘; ’neset der det er slutt med landet’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg