Limoges

Uttale
limˈå:ʒ

Innhold

by i Frankrike, Limousin, hovedstad i departementet Haute-Vienne og den tidligere provins Limousin; ligger ved elven Vienne på vestskråningen av Massif central; 132 300 innb. (2002), med forsteder 173 300 innb. (1999). Kaolinforekomstene i omegnen gav 1770 grunnlag for opprettelsen av en porselensindustri som er blitt Frankrikes fremste. Ellers beklednings-, næringsmiddel- og elektroteknisk industri; urangruve. Viktig handels- og administrasjonsby; jernbaneknutepunkt. Bispesete. Universitet grunnlagt 1808, stengt 1840, gjenåpnet 1965.

Flere vakre middelalderbyggverk, bl.a. Saint-Étienne-katedralen (påbegynt 1273) og Saint-Michel-des-Lions-kirken (1400-tallet). Bispepalasset i barokk fra 1700-tallet er nå museum. Keramikkskole, museer for keramikk, porselen og emalje.

Historikk

Limoges var det gallisk-romerske Augustoritum (av lat. ritum, 'vadested') og de galliske lemovikers hovedstad. Var svært utsatt under stridene mellom visigoter og frankere, og senere engelskmenn og franskmenn. På 1000-tallet oppstod den berømte emaljeindustrien; særlig blomstret emaljemaleriet på 1500-tallet. Limoges ble tidlig en viktig handelsby og kultursenter, bl.a. for trubadurlitteraturen i middelalderen.