Anatolia, halvøy i Vest-Asia mellom Svartehavet og Middelhavet, utgjør størstedelen av det nåværende Tyrkia.
Troja
Et annet viktig sentrum har vært Hissarlik (Troja) i det nordvestlige Lilleasia. De eldste kulturlagene i Troja viser en ubrutt utvikling av et bysamfunn organisert på en tilsvarende måte som de anatoliske – der byen har vokst opp rundt en sentral borg eller et palass. Allerede i Troja I finner man langhuset med forhall, som er forløperen til det senere megaron. Troja II fra ca. 2400–2200 f.Kr. representerer en tilsvarende blomstringsperiode som den samtidige i det sentrale Lilleasia. De rike fyrstegravene tilhører denne tiden. Den trojanske kulturen fremtrer fra første stund som typisk lilleasiatisk. Enkelte importstykker viser at byen også har hatt kontakt med den tidlig-helladiske kulturen.
Hettittene
På grunnlag av skriftlige kilder kan man føre de hettittiske tradisjoner i Lilleasia tilbake til ca. 1900 f.Kr. Det er ikke påvist hvor hettittene kom fra, men språket som tilhører den indoeuropeiske gruppen, tyder på at det har skjedd en innvandring. Både det materielle og det religiøse området viser imidlertid at hettittene i det alt vesentlige bygger på eldre, anatoliske tradisjoner. Fra de såkalte kappadokiske leirtavlene, funnet i Alishar, Boğazkale og Kültepe, vet man at assyrerne hadde opprettet regulære handelsstasjoner i Anatolia på 1900- og 1800-tallet f.Kr. Disse ble imidlertid ødelagt på 1700-tallet f.Kr. Tekster funnet i Boğazkale belyser hettittenes gamle rike i løpet av 2. årtusen f.Kr. Derimot vet man mindre om kongerikene i Kilikia. Ca. 1200 f.Kr. har det skjedd en folkeflytting østover inn i Anatolia, og det såkalte «sjøfolket» førte til hettitterrikets undergang.
Man kjenner lite til de følgende hundreår. Fra ca. 1000 f.Kr. finner man greske kolonier langs egeerhavskysten. Grunnleggelsen av et jonisk forbund førte til ekspansjonen av en gresk-anatolisk kultur som etter hvert spredte seg over hele Lilleasia.